¹Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem

¹ Woone yaŋ mo, ngey no ga ti laabey kaŋ yaŋ Israyla izey n'i tubo ŋwa Kanaana laabo ra, wo kaŋ yaŋ Alfa Eliyezar da Yasuwa Nun izo, da Israyla izey kaayey windi arkusey fay-fay i se

²ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv;

² kurne boŋ, danga mate kaŋ Rabbi lordi Musa kambe ra d'a, kunda yagga nda jara din se.

³for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side* Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem. / {* østenfor.}

³ Zama Musa jin ka kunda hinka nda jara no ngey wane tubu, Urdun daaranta. Amma a mana Lawi kunda no tubu fo i ra.

⁴For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe.

⁴ Zama Yusufu izey kunda hinka no, Manasse da Ifraymu. Koyne, i mana Lawi kunda no baa fo laabo ra, kala day birniyaŋ kaŋ ra i ga goro, ngey nda ngey almaney kuray nangey d'i arzaka kulu se.

⁵Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet.

⁵ Danga mate kaŋ Rabbi na Musa lordi nd'a, yaadin cine no Israyla izey mo goy d'a. I na laabo fay-fay.

⁶Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.

⁶ Gaa no Yahuda izey kaa Yasuwa do k'a gar Jilgal. Yefunna izo Kaleb Keni kuray bora binde ne: «Ni bay haŋ kaŋ Rabbi ci Irikoy bora Musa se ay boŋ ni jine, Kades-Barneya ra.

⁷Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn.

⁷ Ay gonda jiiri waytaaci hano kaŋ hane Rabbi tamo Musa n'ay donton ya tun Kades-Barneya ka koy ka laabo fintal. Ay ye ka kaa a do mo da sanno, mate kaŋ a go ay bina ra.

⁸Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.

⁸ Kulu nda yaadin ay nya-izey kaŋ yaŋ in d'ey ziji ka koy, i _sanno|_ naŋ jama biney sinda gaabi. Amma ay wo, ay na Rabbi ay Irikoyo gana da bine folloŋ.

⁹Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.

⁹ Musa mo ze han din hane ka ne: ‹Haciika, laabo din kaŋ ni ce taamey taamu ga ciya ni se tubu, nin da ni izey hal abada, za kaŋ ni na Rabbi ay Irikoyo gana da bine folloŋ.›

¹⁰Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel.

¹⁰ Sohõ mo, a go, Rabbi n'ay hallasi kala jiiri waytaaci cindi gu wo, danga mate kaŋ a ci din, za hano kaŋ hane Rabbi na sanno din ci Musa se, za Israyla goono ga windi-windi saajo ra. Sohõ mo ay jiirey wahakku cindi gu no.

¹¹Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.

¹¹ Hala ka kaa sohõ mo ay gaahamo gonda gaabi. Danga hano din hane, yaadin cine no ay bara nd'a baa sohõ, wongu se, wala fattayaŋ da furoyaŋ se.

¹²Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt.

¹² Kala ni m'ay no tondo wo, kaŋ Rabbi n'a sanni te alwaato din, zama zaaro din ni maa Anak borey kaŋ go nango din ra baaru. Birney mo cinari-kuuku-koyyaŋ no, kaŋ ga beeri mo. Hambara Rabbi g'ay gaa ay m'i gaaray mo, danga mate kaŋ cine Rabbi ci.»

¹³Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.

¹³ Kala Yasuwa n'a albarkandi, a na Hebron no Yefunna izo Kaleb se, a m'a tubu.

¹⁴Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.

¹⁴ Hebron binde ciya Yefunna ize Kaleb, Keni kuray bora se tubu hari hala hunkuna, zama a na Rabbi Israyla Irikoyo gana da bine folloŋ.

¹⁵Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba*; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig. / {* Arbas by.}

¹⁵ Amma waato Hebron maa ga ti Ciriyat-Arba. Arba wo no ga ti Anak borey ra boro bambata. Laabo mo du fulanzamay wongu gaa.