¹Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme

¹ Waato din gaa Yasuwa na Ruben da Gad kundey, da Manasse kunda jara ce.

²og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;

² A ne i se: «Hay kulu kaŋ Rabbi tamo Musa n'araŋ lordi nd'a, araŋ n'a kulu gaay ka haggoy d'a. Araŋ na hanga jeeri ka maa ay mo se, hay kulu ra kaŋ ay n'araŋ lordi nd'a.

³I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.

³ Araŋ mana araŋ nya-izey naŋ jirbi boobey wo kulu ra hala ka kaa hunkuna. Amma araŋ na Rabbi araŋ Irikoyo lordo d'a ciiti sanney gana.

⁴Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.

⁴ Sohõ binde Rabbi araŋ Irikoyo n'araŋ nya-izey mo no fulanzamay, danga mate kaŋ a ci i se. Kala sohõ araŋ ma bare ka ye fu. Wa koy araŋ mayray nangey do, wo kaŋ Rabbi tamo Musa n'araŋ no Urdun isa daaranta.

⁵Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.

⁵ Kala day, araŋ ma laakal ye gumo ka haggoy da lordo da asariya kaŋ yaŋ Rabbi tamo Musa n'araŋ lordi nd'ey din. Araŋ ma ba Rabbi araŋ Irikoyo, araŋ m'a fondey kulu gana, araŋ ma haggoy d'a lordey mo. Araŋ ma naagu a gaa, araŋ ma may a se d'araŋ biney kulu d'araŋ fundey kulu mo.»

⁶Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.

⁶ Yasuwa binde n'i albarkandi k'i sallama. I ye fu.

⁷Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også

⁷ Musa jin ka Manasse izey jara no tubu Basan ra, amma jara fa, Yasuwa fay ka no i se i nya-izey game ra, Urdun daaranta, wayna kaŋay. Koyne, waato kaŋ Yasuwa n'i sallama i ma ye fu, a n'i albarkandi.

⁸og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!

⁸ A salaŋ i se ka ne: «Wa ye fu da duure boobo, da alman boobo, da wura, da nzarfu, da guuru-ciray, da guuru-bi, da bankaaray boobo mo. W'araŋ ibarey arzaka fay-fay araŋ d'araŋ nya-izey game ra.»

⁹Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.

⁹ Yaadin gaa, Ruben izey da Gad izey da Manasse kunda jara bare ka ye. I fay da Israyla izey ka tun Silo kaŋ go Kanaana laabo ra. I bare zama ngey ma daŋandi ka koy Jileyad, kaŋ ga ti i mayray laabo kaŋ i n'i no nd'a tubu. I du a Rabbi lordo boŋ Musa me ra.

¹⁰Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.

¹⁰ Saaya kaŋ i kaa ka to Urdun meyo gaa, kura kaŋ go Kanaana laabo ra haray, Ruben izey da Gad izey, da Manasse kunda jara na sargay feema cina noodin Urdun meyo gaa. A alhaalo mo, feema bambata no.

¹¹Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.

¹¹ Kala Israyla izey du baaru. I ne: «Ruben izey da Gad izey da Manasse kunda jara, ngey neeya ka feema cina Kanaana laabo sukuto gaa, Urdun haray. A go noodin kura kaŋ ga ti Israyla izey wane ra.»

¹²Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.

¹² Waato kaŋ Israyla izey maa baaro din, i jama kulu margu Silo ra. I kaa zama ngey ma konda wongu i gaa.

¹³Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land

¹³ Israyla izey na Alfa Fineyas, Eliyezar izo donton Ruben da Gad izey, da Manasse izey kunda jara do, ngey kaŋ yaŋ go Jileyad laabo ra.

¹⁴og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.

¹⁴ A koy, nga nda dabarikooni way nga banda, dabarikooni fo Israyla dumo kaayey windi fo kulu lasaabo boŋ. I afo kulu kaayey windey jine boro yaŋ no Israyla zambar-zambarey ra.

¹⁵Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:

¹⁵ I kaa Ruben da Gad izey, da Manasse kunda jara do, noodin Jileyad laabo ra. I salaŋ i se ka ne:

¹⁶Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?

¹⁶ «Haŋ kaŋ Rabbi jama kulu ci neeya: Day, amaana ŋwaari woofo dumi no araŋ te Israyla Irikoyo se wo, hala araŋ bare hunkuna ka fay da Rabbi ganayaŋ? Araŋ na sargay feema cina araŋ boŋ se. Mate no, araŋ ga murte Rabbi gaa hunkuna no?

¹⁷Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?

¹⁷ Nga, Peyor zunubo mana wasa iri se, hay fo kaŋ iri mana baa hin k'iri boŋ hanandi a gaa ka ban hala hõ, baa day kaŋ balaaw kaŋ Rabbi jama boŋ?

¹⁸Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.

¹⁸ Kal araŋ mo, araŋ go ga bare ka fay da Rabbi ganayaŋ koyne hunkuna? A ga ciya mo, za kaŋ araŋ murte Rabbi gaa hunkuna, suba a ga futu Israyla jama kulu se.

¹⁹Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!

¹⁹ Amma, d'araŋ mayray laabo si hanan, yaadin gaa araŋ ma daŋandi ka koy Rabbi mayray laabo ra, nango kaŋ Rabbi nangora go da goray. Araŋ ma du mayray hari noodin iri game ra. Amma araŋ ma si murte Rabbi gaa. Araŋ ma si murte iri mo gaa, ka feema fo cina araŋ boŋ se kaŋ waana Rabbi iri Irikoyo feema.

²⁰Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.

²⁰ Wala manti Zera ize Akan na amaana ŋwaari te laaliyaŋ haro din ciine gaa bo? Irikoy futa mo kaa ka zumbu Israyla jama kulu boŋ. Bora din, manti nga hinne no ka halaci nga zunubey sabbay se bo.»

²¹Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:

²¹ Gaa no Ruben da Gad izey, da Manasse kunda jara tu ka salaŋ Israyla kundey arkusey se. I ne:

²²Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -

²² «Rabbi, koyey Irikoyo; Rabbi koyey Irikoyo, nga wo bay! Israyla mo ma anniya ka bay. Hala day murteyaŋ ra no, wala mo da Rabbi asariya taamuyaŋ ra no iri na woodin te, araŋ ma si iri faaba hunkuna.

²³at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! -

²³ D'iri na feema din cina zama iri ma banda bare Rabbi gaa ka fay d'a, wala zama i ma sargay kaŋ i ga ton yaŋ te a boŋ, wala mo iri ma hamni sargay, wala i ma saabuyaŋ sargayyaŋ te a boŋ, kala Rabbi bumbo m'iri hã d'a.

²⁴men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?

²⁴ Abada! Amma iri goono ga ne, hambara zamaney kaŋ ga kaa ra araŋ izey ga salaŋ iri izey se ka ne: ‹Araŋ baa fo nda Rabbi, Israyla Irikoyo.

²⁵Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.

²⁵ Zama Rabbi na Urdun isa daŋ iri game ra, a ma te hirri. Ya araŋ Ruben izey da Gad izey, araŋ sinda baa kulu Rabbi do.› Da yaadin te, araŋ izey ga iri izey daŋ i ma fay da Rabbi humburkumay nooya.

²⁶Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,

²⁶ Woodin se no iri ne: sohõ naŋ iri ma soola, iri ma feema cina. Day, manti sargay kaŋ i ga ton tonyaŋ se bo, manti mo sargayey kaŋ yaŋ i ga dumbu teeyaŋ se.

²⁷men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.

²⁷ Amma zama a ma ciya seeda in d'araŋ game ra, d'iri hayyaŋey game ra iri banda. A ga cabe kaŋ iri ga may Rabbi se a jine ka kande iri sargay kaŋ i ga ton yaŋ, iri sargayey kaŋ i ga dumbu, da saabuyaŋ sargayey mo. Zama araŋ izey ma si salaŋ iri izey se jirbey kaŋ ga kaa ra ne ka koy jine ka ne: ‹Araŋ sinda baa kulu Rabbi do.›

²⁸Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!

²⁸ Woodin se no iri ne, a ga ciya, da han fo araŋ izey ga woodin ci iri se, wala d'i n'a ci iri hayyaŋey se zamaney kaŋ ga kaa ra, iri mo ga ne i se: ‹Wa guna ka di, Rabbi feema himandi neeya kaŋ iri kaayey cina ka naŋ. I man'a te zama i ma sargayey kaŋ i ga ton yaŋ ton a boŋ se bo, manti mo sargayey kaŋ i ga dumbu se, amma seeda no in d'araŋ game ra.›

²⁹Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.

²⁹ Irikoy m'iri waa d'iri ma murte Rabbi gaa hal iri ma banda bare ka fay da Rabbi ganayaŋ hunkuna! Iri ma feema cina sargay kaŋ i ga ton, wala hamni sargay, wala sargay kaŋ i ga dumbu se, kaŋ ga waana Rabbi iri Irikoyo feema kaŋ go a nangora jine, a ma mooru iri!»

³⁰Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.

³⁰ Waato kaŋ Alfa Fineyas, da jama koyey, danga Israyla zambarey arkusey, kaŋ yaŋ go a banda maa sanney kaŋ yaŋ Ruben da Gad, da Manasse izey ci, a kaan i se.

³¹Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.

³¹ Eliyezar izo, Alfa Fineyas ne Ruben da Gad da Manasse izey se: «Hunkuna iri bay kaŋ Rabbi go iri bindo ra. Zama a ciya, araŋ mana amaana ŋwaari woodin te Rabbi jine. Sohõ kay, araŋ na Israyla izey faaba Rabbi kambe ra nooya.»

³²Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.

³² Alfa Fineyas, Eliyezar izo, nga nda koyey bare ka ye. I fay da Ruben da Gad izey. I fun Jileyad laabo ra ka ye ka koy Kanaana laabo ra. I kaa Israyla izey do haray ka kande baaru.

³³Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.

³³ Woodin maayaŋ kaan Israyla izey se mo, hala Israyla izey na Irikoy sifa. I mana ye ka wongu sanni te koyne, way, ngey ma laabo kaŋ ra Ruben da Gad izey bara ga goro din leemun.

³⁴Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.

³⁴ Waato din gaa no Ruben da Gad izey na feema din maa daŋ ka ne a se Ed feema (kaŋ a feerijo ga ti Seeda). Zama i ne: «Nga no ga ti seeda iri game ra kaŋ Rabbi no ga ti Irikoy.»