¹Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til sig Israels eldste og dets høvdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de trådte frem for Guds åsyn.

¹ Kala Yasuwa na Israyla kunda kulu margu Sekem ra. A na Israyla arkusey, d'i jine borey, d'i alkaaley, d'i wongu nyaŋey ce. Ngey mo kaa ka kay Irikoy jine.

²Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: På hinside elven bodde fordum eders fedre, blandt dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder.

² Yasuwa ne jama kulu se: «Haŋ kaŋ Rabbi, Israyla Irikoyo ci neeya: Araŋ kaayey, waato isa beero banda no i goro, danga Tera, kaŋ ti Ibrahim da Nahor baaba. Doŋ i goono ga may de-koy fooyaŋ se.

³Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.

³ Kal ay n'araŋ kaayo Ibrahim sambu, ay n'a tunandi isa daŋanta. Ay n'a candi ka kond'a Kanaana laabo kulu ra. Ay n'a hayyaŋo mo tonton, k'a no Isaka.

⁴Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten.

⁴ Ay na Isaka mo no Yakuba nda Isuwa. Ay na Isuwa no Seyir tondo a m'a may. Amma Yakuba nda nga izey zulli ka koy Misira laabo ra.

⁵Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypten med plager, således som I vet jeg gjorde der; og derefter førte jeg eder ut.

⁵ Ay na Musa nda Haruna donton. Ay na masiibayaŋ daŋ Misira laabo ra, hay kulu kaŋ ay te i game ra hina me. Kokor banda no ay n'araŋ kaa noodin.

⁶Da jeg nu førte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det Røde Hav.

⁶ Ay n'araŋ kaayey kaa Misira laabo ra, araŋ kaa hala teeko do mo. Misira borey n'araŋ kaayey ce banda gana nda wongu torkoyaŋ da kaarukoyaŋ ka koy hala Teeku Cira me gaa.

⁷Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellem eder og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem; med egne øine så I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i ørkenen.

⁷ Saaya kaŋ cine araŋ kaayey hẽ Rabbi gaa, kala Irikoy na kubay daŋ araŋ da Misirancey game ra. A na teeko haro candi ka daabu i boŋ. A naŋ haro m'i kulu gon, hal i yoole. Araŋ moy di mo haŋ kaŋ ay te Misira laabo ra. Araŋ te jirbi boobo saajo ra mo.

⁸Så førte jeg eder inn i amorittenes land, de som bodde på hin side Jordan; de førte krig mot eder, men jeg gav dem i eders hånd, så I tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for eder.

⁸ Kal ay kande araŋ Amorancey laabo kaŋ go Urdun daŋanta ra, ngey mo n'araŋ wongu. Ay n'i daŋ araŋ kambe ra hal araŋ n'i laabo mayra ta. Ay n'i halaci mo araŋ jine.

⁹Da stod Balak, Sippors sønn, Moabs konge, op og stred mot Israel; og han sendte bud efter Bileam, Beors sønn, forat han skulde forbanne eder.

⁹ Waato din gaa no Zippor izo Balak, Mowab bonkoono, nga mo tun ka Israyla wongu. A donton mo ka Beyor izo Balaam ce ka ne a m'araŋ laali.

¹⁰Men jeg vilde ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne eder, og jeg frelste eder av hans hånd.

¹⁰ Amma ay ne: ‹Ay mana yadda ka Balaam sanney hangan.› Woodin sabbay se no kal a n'araŋ albarkandi. Yaadin cine mo no ay n'araŋ faaba nd'a Balak kambe ra.

¹¹Så gikk I over Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko stred mot eder, likeså amorittene og ferisittene og kana'anittene og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene. Og jeg gav dem i eders hånd.

¹¹ Araŋ na Urdun daŋandi ka kaa Yeriko. Yeriko borey n'araŋ wongu, kaŋ yaŋ ga ti Amorancey, da Perizancey, da Kanaanancey, da Hittancey, da Jirgasancey, da Hibancey, da Yebusancey. Amma ay n'i daŋ araŋ kambe ra.

¹²Og jeg sendte hvepser foran eder, og de drev dem ut for eder likesom også begge amoritter-kongene; det var ikke med ditt sverd og ikke ned din bue de blev drevet ut.

¹² Ay na cebeeri-hawlandi mo donton araŋ jine, k'i gaaray araŋ jine. Araŋ na Amorancey bonkooni hinka din gaaray, kaŋ manti nda ni takuba, manti nda ni biraw mo.

¹³Og jeg gav eder et land som du ikke har hatt møie med, og byer som I ikke har bygget, og I bosatte eder i dem; I eter av vingårder og oljetrær som I ikke har plantet.

¹³ Ay n'araŋ no laabu kaŋ araŋ mana taabi fo te a ra, da birniyaŋ kaŋ araŋ mana cina, araŋ goono ga goro i ra, da reyzin* kaliyaŋ, da zeytun* nyayaŋ mo kaŋ araŋ mana tilam, araŋ go g'i nafa ŋwa.

¹⁴Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren!

¹⁴ A binde sohõ araŋ ma humburu Rabbi. Araŋ ma may a se cimi ra da munaficitaray-jaŋay ra. Toorey din kaŋ araŋ kaayey goro ka may i se isa beero daŋanta, da Misira laabo ra mo, araŋ ma banda bare i gaa ka may Rabbi se.

¹⁵Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.

¹⁵ Amma hala day araŋ wo se, hari laalo no araŋ ma may Rabbi se, yaadin gaa wa suuban hunkuna wo kaŋ se no araŋ ga may. Hala isa beero banda toorey no, kaŋ yaŋ se araŋ kaayey goro ka may, wala Amorancey toorey no, kaŋ yaŋ araŋ go i laabo ra ga goro sohõ, wa suuban. Amma ay wo, in d'ay windo, Rabbi se no iri ga may.»

¹⁶Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!

¹⁶ Kala jama kulu tu ka ne: «Irikoy m'iri waa d'iri ma fay da Rabbi ka tooruyaŋ gana!

¹⁷For Herren vår Gud han var det som førte oss og våre fedre op av Egyptens land, av trælehuset, og som gjorde disse store tegn for våre øine og voktet oss på hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem,

¹⁷ Zama Rabbi iri Irikoyo, nga no k'iri nd'iri kaayey kaa Misira laabo ra, tamtaray kwaara. A na hay bambatey mo te iri jine. Iri di kaŋ a n'iri hallasi mo fondey kulu kaŋ iri gana yaŋ ra, dumey kulu game ra, waato kaŋ iri gana i laabey ra.

¹⁸og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amoritter som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.

¹⁸ Rabbi na dumey din kulu gaaray iri jine mo, hala nda baa Amorancey kaŋ yaŋ go laabu wo ra da goray. Woodin se binde iri mo ga may Rabbi se, zama nga no ga ti iri Irikoyo.»

¹⁹Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han; han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder.

¹⁹ Kala Yasuwa ne jama se: «Araŋ sinda hina kaŋ ga naŋ araŋ ma may Rabbi se, zama nga wo Koy Hanno no. Nga wo Irikoy kaŋ ga canse mo no. A si araŋ taaley wala araŋ zunubey yaafa bo.

²⁰Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, efterat han før har gjort vel mot eder.

²⁰ D'araŋ fay da Rabbi, ka koy ka may de-koy waani yaŋ se, saaya din a ga bare k'araŋ taabandi. A m'araŋ halaci mo, a gomno kaŋ a jin ka te araŋ se din banda.»

²¹Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene.

²¹ Kala jama ne Yasuwa se: «Manti yaadin no bo, amma iri ga may Rabbi se.»

²²Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på!

²² Yasuwa mo ye ka ne jama se: «Araŋ ya seedayaŋ no araŋ bumbey se, kaŋ araŋ na Rabbi suuban zama araŋ ma may a se.» I ne: «Iri ya seedayaŋ no.»

²³Josva sa: Så skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og bøi eders hjerte til Herren, Israels Gud!

²³ Sohõ binde nga din ne: «Kal araŋ ma banda bare mebarawey toorey kaŋ go araŋ do din gaa. Araŋ ma araŋ biney bare ka ye Rabbi, Israyla Irikoyo do.»

²⁴Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.

²⁴ Jama ne Yasuwa se: «Rabbi iri Irikoyo se no iri ga may, a sanno se mo no iri ga hangan.»

²⁵Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem.

²⁵ Yasuwa binde sappe nda jama han din hane. A na hin sanni nda farillayaŋ kayandi i se noodin Sekem ra.

²⁶Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom.

²⁶ Yasuwa na sanni woodin yaŋ mo hantum Irikoy asariya tira ra. Koyne, a na tondi bambata fo sambu k'a sinji noodin shen tuuri-nya fo cire, kaŋ go Rabbi nangu hananta tanjay.

²⁷Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal være et vidne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal være et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud.

²⁷ Yasuwa ye ka ne jama kulu se koyne: «Guna tondo wo, a ga ciya seeda iri boŋ, zama a maa Rabbi sanney kulu kaŋ yaŋ a ci iri se. Tondo binde ga ciya seeda araŋ boŋ, zama araŋ ma si araŋ Irikoyo ze.»

²⁸Så lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd.

²⁸ Woodin banda Yasuwa na borey sallama, boro fo kulu ma koy nga tubo do.

²⁹Nogen tid efter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

²⁹ A ciya woodin banda, kala Rabbi tamo Yasuwa, Nun izo te ka si. Saaya din a gonda jiiri zangu fo nda iway.

³⁰Og de begravde ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet.

³⁰ I n'a fiji nga tubo hirro boŋ gaa, Timnat-Sera ra. Kwaara din go Ifraymu tondey laabo ra, Gaas tondo se azawa kambe haray.

³¹Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.

³¹ Israyla borey may Rabbi se Yasuwa baafuna me-d'a-me ra, da dottijey kaŋ yaŋ cindi Yasuwa banda, ngey mo jirbey ra, borey kaŋ yaŋ ga Rabbi goyey kulu kaŋ a te Israyla se din bay.

³²Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført op fra Egypten, begravde de ved Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel.

³² Yusufu biriyey mo kaŋ yaŋ Israyla izey sambu ka fun d'ey Misira laabo ra, i n'i fiji Sekem ra, laabu jara ra kaŋ Yakuba day Hamor izey Sekem cinakwa gaa. Nzarfu gude zangu no a n'a day d'a. A ciya Yusufu izey se tubu.

³³Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haug som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra'im-fjellene.

³³ Haruna izo Eliyezar, nga mo bu. I n'a fiji nga izo Fineyas tudo gaa, wo kaŋ a du Ifraymu tondey laabo ra.