¹Efter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra op mot kana'anittene og stride mot dem?

¹ A ciya no, Yasuwa buuyaŋo banda Israyla* izey ye ka Rabbi hã ka ne: «May no ga sintin ka furo iri jine ka dira ka wongu nda Kanaanancey?»

²Og Herren sa: Juda skal dra op; jeg har gitt landet i hans hånd.

² Rabbi ne: «Yahuda no ga furo. A go mo, ay na laabo daŋ a kambe ra.»

³Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra op med mig til min lodd og la oss stride mot kana'anittene! Så skal jeg og dra med dig til din lodd. Og Simeon drog med ham.

³ Yahuda ne nga nya-ka-fo-sina Simeyon se: «Ma kaa ay banda ay baa do, zama iri ma Kanaanancey wongu. Ay mo ga koy ni banda ni baa do.» Simeyon binde koy a banda.

⁴Så drog Juda op, og Herren gav kana'anittene og ferisittene i deres hånd; de slo dem i Besek, ti tusen mann.

⁴ Yahuda binde kaaru. Rabbi mo na Kanaanancey da Perizancey daŋ i kambe ra. Bezek ra mo Yahuda sata na boro zambar way wi nga ibarey ra.

⁵I Besek traff de på Adoni-Besek og stred mot ham; de slo kana'anittene og ferisittene,

⁵ I na Adoni-Bezek _kaŋ ci Bezek koyo|_ gar Bezek ra, i n'a wongu mo. I na Kanaanancey da Perizancey ŋwa.

⁶men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og grep ham og avhugg hans tommelfingrer og tommeltær.

⁶ Amma Adoni-Bezek wo zuru. I n'a gana k'a di. I n'a kambe nyaŋey d'a ce nyaŋey pati.

⁷Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhugne tommelfingrer og tommeltær sanket smuler under mitt bord; som jeg gjorde, har Gud gjort mot mig igjen. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han.

⁷ Adoni-Bezek mo ne: «Bonkooni wayye kaŋ i n'i kambe nyaŋey d'i ce nyaŋey dumbu, ay taablo cire no i g'i ŋwaaro kumna. Sanda mate kaŋ cine ay doona ka te, yaadin mo no Irikoy n'ay bana nd'a.» I kand'a Urusalima*; noodin no a bu.

⁸Og Judas barn stred mot Jerusalem og inntok det og slo det med sverdets egg, og de satte ild på byen.

⁸ Yahuda izey binde na Urusalima wongu, i n'a ŋwa mo. I n'a kar da takuba ka danji daŋ birno gaa.

⁹Siden drog Judas barn ned for å krige mot de kana'anitter som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet.

⁹ Woodin banda Yahuda izey ye ka koy ka Kanaanancey wongu kaŋ go ga goro tondi kuukey ra, da Negeb*, da Safela* ra mo.

¹⁰Og Juda drog imot de kana'anitter som bodde i Hebron - Hebrons navn var før Kirjat-Arba - og de slo Sesai og Akiman og Talmai.

¹⁰ Yahuda ye ka koy ka wongu nda Kanaanancey kaŋ yaŋ go Hebron ga goro. (Amma waato Hebron maa ga ti Ciriyat-Arba). I na Sesay da Ahiman da Talmay mo kar.

¹¹Derfra drog han mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.

¹¹ Noodin no a bisa ka koy ka Debir wongu. (Waato Debir maa ga ti Ciriyat-Sefer).

¹²Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.

¹² Kaleb mo ne: «Bora kaŋ na Ciriyat-Sefer ŋwa, ay g'ay ize wayo Aksa hiijandi bora din se.»

¹³Og kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.

¹³ Kala Kaleb kayno Kenaz izo, Otniyel na Ciriyat-Sefer ŋwa. Kaleb binde na nga ize wayo Aksa hiijandi Otniyel se.

¹⁴Og da hun kom (til sin manns hus), egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?

¹⁴ A go no binde, waato kaŋ wando kaa kurnyo do, kal a na nga kurnye daŋ a ma fari ŋwaaray nga din, Aksa baabo gaa. Waybora binde zumbu nga farka boŋ. Kaleb ne a se: «Ifo no ni ga ba?»

¹⁵Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav Kaleb henne de øvre og de nedre kilder.

¹⁵ A ne nga baabo se: «M'ay albarkandi. Za kaŋ ni n'ay no baa Negeb laabo ra, m'ay no mo bulbulu yaŋ.» Kaleb mo n'a no beene da ganda bulbuley.

¹⁶Efterkommerne av kenitten, Moses' svoger, drog med Judas barn fra Palmestaden* op til Juda ørken, som ligger sønnenfor Arad; og de kom og bosatte sig blandt folket der. / {* 5MO 34, 3.}

¹⁶ Musa anzuray, Keni bora izey binde fatta birno kaŋ se i ga ne Teenay Nya kwaara, nga da Yahuda izey. I furo Yahuda saajo ra kaŋ go Negeb ra Arad haray. I koy ka goro noodin laabo borey banda.

¹⁷Siden drog Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana'anitter som bodde i Sefat; de slo byen med bann; derfor kalte de den Horma.

¹⁷ Yahuda mo, nga nda nga nya-ka-fo-sina Simeyon koy care banda ka Kanaanancey kaŋ yaŋ goono ga goro Zefat ra wi. I na Zefat halaci parkatak! I na birno maa daŋ Horma (kaŋ a feerijo ga ti Kurmu).

¹⁸Og Juda inntok Gasa med tilhørende bygder og Askalon med tilhørende bygder og Ekron med tilhørende bygder.

¹⁸ Yahuda ye ka Gaza ŋwa, da nga hirrey a banda, da Askelon da nga hirrey, da Ekron da nga hirrey mo.

¹⁹Og Herren var med Juda, så han tok fjellbygdene i eie; men han var ikke i stand til å drive bort innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner.

¹⁹ Rabbi go Yahuda banda. A na tondey ra gorokoy mo gaaray, zama a si hin ka gooro ra borey gaaray, zama ngey wo, guuru torkoyaŋ no ka bara i se.

²⁰Og de gav Hebron til Kaleb, således som Moses hadde sagt, og han drev de tre Anaks sønner bort derfra.

²⁰ I binde na Hebron no Kaleb se, danga mate kaŋ cine Musa ci. Kaleb na Anak ize hinza gaaray k'i kaa Hebron ra.

²¹Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, fikk Benjamins barn ikke drevet bort, og jebusittene blev boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem og har bodd der til denne dag.

²¹ Benyamin izey mo mana Yebusancey kaŋ yaŋ goono ga goro Urusalima ra gaaray, amma Yebusancey goro noodin Urusalima ra, ngey da Benyamin izey care banda hala hunkuna.

²²Josefs barn drog også ut; de gikk imot Betel, og Herren var med dem.

²² Yusufu kunda mo koy ka Betel wongu, Rabbi mo go i banda.

²³Og Josefs barn sendte speidere til Betel - byen hette før Luz -

²³ Yusufu kunda binde na ma-cararayaŋ donton i ma koy ka Betel guna (kaŋ waato, birno maa ga ti Luz).

²⁴og speiderne fikk se en mann som gikk ut av byen, og de sa til ham: Vis oss hvor vi kan komme inn i byen! Så vil vi vise barmhjertighet mot dig.

²⁴ Ma-cararey binde di boro fo kaŋ go ga fun birno ra. I ne a se: «Iri ga ni ŋwaaray no, m'iri cabe meyo kaŋ ga furo birno ra, iri mo ga gomni cabe ni se.»

²⁵Og han viste dem hvor de kunde komme inn i byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans slekt lot de gå.

²⁵ Kala nga mo n'i cabe meyo kaŋ ga furo birno ra. I na kwaara kar da takuba, amma i na bora din naŋ a ma koy, nga nda nga almayaaley kulu.

²⁶Og mannen drog til hetittenes land, og han bygget en by og kalte den Luz; det navn har den hatt til denne dag.

²⁶ Bora din kaŋ du ka fun Luz birni zeena ra din koy Hittancey laabu ka birni fo cina koyne, a na birno maa daŋ koyne Luz. Birno maa nooya hala hõ.

²⁷Men Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilhørende småbyer eller i Ta'anak med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Jibleam med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer; og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet.

²⁷ Manasse mo mana Bayt-Seyan gorokoy da nga kwaarey gaaray, wala Taanak gorokoy da ngey kwaarey, wala Dor gorokoy da ngey kwaarey, wala Ibleyam gorokoy da ngey kwaarey, wala Mageddo gorokoy da ngey kwaarey. Amma Kanaanancey na ngey goray te noodin laabo ra.

²⁸Men da Israel blev sterkt, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.

²⁸ A go mo, waati kaŋ cine Israyla te gaabi, i ga Kanaanancey daŋ doole goyey kulu ra, amma i mana Kanaanancey gaaray parkatak.

²⁹Og Efra'im drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem i Geser.

²⁹ Ifraymu mo mana Kanaanancey kaŋ goro Gezer gaaray, amma Kanaanancey goro Gezer i game ra.

³⁰Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem og blev arbeidspliktige.

³⁰ Zabluna mo mana Kitron gorokoy gaaray, wala Nahalol gorokoy, amma Kanaanancey goro i game ra. I n'i daŋ doole goy ra.

³¹Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob,

³¹ Aser mo mana Akko gorokoy gaaray, wala Zidon ra gorokoy, wala Alab ra gorokoy, wala Akzib gorokoy, wala Helba waney, wala Afik waney, wala Rehob waney.

³²men aserittene bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet; de drev dem ikke bort.

³² Amma Aser izey goro Kanaanancey game ra noodin laabo ra, zama i mana Kanaanancey gaaray bo.

³³Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Semes og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet, og innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat blev arbeidspliktige under dem.

³³ Naftali kunda mo mana Bayt-Semes ra gorokoy gaaray, wala Bayt-Anat ra gorokoy, amma i goro Kanaanancey game ra, kaŋ yaŋ go laabo ra ga goro. Kulu nda yaadin, Bayt-Anat gorokoy da Bayt-Semes waney ga doole goy te Naftali izey se.

³⁴Og amorittene trengte Dans barn op i fjellene; de lot dem ikke få komme ned i dalen.

³⁴ Amma Amorancey na Dan izey tuti ka kond'ey tondey laabey ra, zama i mana yadda Dan izey ma zumbu gooro ra.

³⁵Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sa'albim; men Josefs barns hånd lå tungt på dem, og de blev arbeidspliktige.

³⁵ Amma Amorancey soobay ka goro Heres tondey ra, da Ayyalon mo, da Saalabbin. Kulu nda yaadin, Yusufu kunda gaabu ka te zaama hala Amorancey ye doole goy ra.

³⁶Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Hassela og opefter.

³⁶ Amorancey hirro binde, za Akrabbim zijiyaŋo gaa no, kala ma koy Sela, ka koy hala jina.