¹Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder;

¹ Rabbi malayka* mo tun Jilgal ka kaa Bokim. A ne: «Ay no k'araŋ fattandi araŋ ma fun Misira laabo ra. Ay kande araŋ mo laabo kaŋ ay ze d'a araŋ kaayey se din ra, kaŋ ay ne ay s'ay alkawlo tunandi in d'araŋ game ra, abada.

²men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort!

² Araŋ mo ma si sappe da laabo wo gorokoy, araŋ m'i sargay feemey bagu-bagu. Amma araŋ mana hanga jeeri ay sanno se. Ifo no wo kaŋ araŋ te?

³Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.

³ Woodin se no ay mo ne: ‹Ay si i gaaray araŋ jine, amma i ga ciya danga karji araŋ carrawey gaa. I toorey mo ga hima araŋ se hirrimiyaŋ.› »

⁴Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.

⁴ A ciya no, waato kaŋ Rabbi malayka na sanney din ci Israyla izey jama kulu se, kala jama na ngey jinde sambu ka hẽ.

⁵Derfor kalte de dette sted Bokim*, og de ofret der til Herren. / {* de gråtende.}

⁵ I na nango din maa daŋ Bokim (kaŋ a feerijo ga ti Hẽeni). Noodin mo i na sargay te Rabbi se.

⁶Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie,

⁶ A ciya no, waato kaŋ cine Yasuwa na jama sallama, Israyla izey afo kulu koy nga tubo do, zama nga ma laabo ta.

⁷tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.

⁷ Jama may mo Rabbi se Yasuwa baafuna jirbey kulu ra, da dottijey kaŋ yaŋ cindi Yasuwa jihaado banda jirbey ra, borey kaŋ yaŋ di goy bambatey kaŋ yaŋ Rabbi te Israyla se.

⁸Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel,

⁸ Yasuwa, Nun izo, Rabbi tamo, a binde kaa ka bu; a jiirey jiiri zangu nda iway no.

⁹og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet,

⁹ I na Yasuwa fiji nga bumbo tubo hirro boŋ, Timnat-Sera ra, Ifraymu tondey laabo ra, Gaas tondo azawa kamba.

¹⁰og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel,

¹⁰ I na jihaadi woodin izey kulu margu ngey kaayey do. Kala zamana fo boroyaŋ, kaŋ tun i banda, ngey wo si Rabbi bay, i si goy kaŋ a te Israyla se mo bay.

¹¹da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene*. / {* hedningenes avguder.}

¹¹ Israyla izey binde na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, hal i may Baalyaŋ se.

¹²De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.

¹² I fay da Rabbi ngey kaayey Irikoyo ganayaŋ -- Irikoyo kaŋ n'i kaa Misira laabo ra. I na tooru fooyaŋ gana, dumi cindey toorey kaŋ yaŋ go i windanta ra, i sumbal i se mo. I na Rabbi futa tunandi mo.

¹³De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene.

¹³ I fay da Rabbi ganayaŋ ka soobay ka may Baal* da Astarot se.

¹⁴Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender.

¹⁴ Rabbi futa mo koroŋ Israyla boŋ. Nga mo n'i daŋ kuukoyaŋ kambe ra, kaŋ yaŋ na Israyla ku ka dira nd'a. Rabbi n'i neera mo ngey ibarey kaŋ go g'i windi din se, kal a to naŋ kaŋ Israyla sinda hina kaŋ ga tonton ka kay nga ibarey jine.

¹⁵Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor.

¹⁵ Naŋ kaŋ i ga fatta kulu, Rabbi kamba goono ga gaaba nd'ey, ngey masiibey se, sanda mate kaŋ Rabbi ci da sanda mate kaŋ Rabbi ze d'a i se mo. I na taabi haŋ gumo.

¹⁶Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd.

¹⁶ Kala Rabbi na jine boroyaŋ tunandi i se, kaŋ n'i faaba ngey kuukoy kambe ra.

¹⁷Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de.

¹⁷ Kulu nda yaadin, i mana hangan ngey jine borey se, amma kaaruwataray* ra i na de-koy* fooyaŋ gana ka sumbal toorey din se. I na Rabbi fonda taŋ da waasi, wo kaŋ i kaayey gana, ngey kaŋ yaŋ na Rabbi lordey gana. Amma manti yaadin no i izey te.

¹⁸Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem.

¹⁸ Saaya kaŋ cine Rabbi na jine boro tunandi i se, waato din Rabbi go jine bora din banda. Rabbi n'i faaba mo ngey ibarey kambe ra jine bora din jirbey kulu ra. Zama Rabbi na nga miila barmay i durayyaŋey sabbay se, i kankamandiyaŋ d'i kaynandikoy kambe ra.

¹⁹Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd.

¹⁹ Amma a ciya, da jine bora din bu, i ga bare ka fanta goyyaŋ te kaŋ bisa i kaayey waney cine. I ga tooru fooyaŋ gana zama ngey ma may i se, ngey ma sumbal i se mo. I mana ngey goyey da ngey boŋ sanday daa mo naŋ.

²⁰Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

²⁰ Kala Rabbi futa ga koroŋ Israyla boŋ. Rabbi ne i se: «Za kaŋ dumi woone n'ay sappa kaŋ ay n'i kaayey lordi nd'a feeri, i mana hangan ay sanney se mo --

²¹så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde.

²¹ ne ka koy jine ay si ye ka dumi baa afo gaaray, ngey kaŋ Yasuwa naŋ hal a ga bu.

²²Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke.

²² Zama ay ma Israyla si i do, ka di hal i ga Rabbi fonda gana, i ma dira a ra, sanda mate kaŋ cine i kaayey na fonda gana, wala mo hal i si te yaadin.»

²³Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd.

²³ Rabbi binde na dumey din naŋ. A man'i gaaray da cahãyaŋ. A man'i daŋ Yasuwa kamba ra mo.