¹Engang drog Samson til Gasa; der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne.

¹ Samson ye ka koy Gaza koyne. Noodin mo a di kaaruwa fo ka furo a do.

²Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham hele natten ved byporten, men holdt sig ellers rolig hele natten og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham ihjel.

² I ci Gaza borey se ka ne: «Samson kaa neewo.» Kal i n'a windi, i gum k'a batu cin din me-a-me birno me gaa. i goono ga dangay mo siw! cin kulu. I goono ga ne: «Susubay da mo bo iri g'a wi.»

³Samson blev liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han op; han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykket dem op sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem op på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron.

³ Samson binde kani kala cino farsi bindi, gaa no a tun. A na birno me daabirjo nd'a ganji hinka d'a karangala di k'i dagu. A n'i sambu nga jasey gaa ka kond'ey tondo kaŋ go Hebron jine din yollo boŋ.

⁴Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.

⁴ Woodin banda koyne Samson ga ba wayboro fo Sorek gooro do haray, kaŋ a maa ga ti Dalila.

⁵Da kom filistrenes høvdinger op til henne og sa til henne: Lokk ham til å si dig hvori hans store styrke ligger, og hvorledes vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham! Så vil vi gi dig hver elleve hundre* sekel sølv. / {* d.e. over tusen.}

⁵ Filistancey mayraykoyey binde kaa waybora do ka ne a se: «M'a faali-faali hala ni ma du ka bay naŋ kaŋ no a gaabi bambata din bara, da mo mate kaŋ no iri ga te ka hin a zama iri m'a haw, iri m'a kayna. Iri mo, iri afo kulu ga ni no nzarfu, gude zambar fo da zangu.»

⁶Så sa Dalila til Samson: Kjære, la mig få vite hvori din store styrke ligger, og hvorledes du kan bindes, så en får bukt med dig!

⁶ Kala Dalila ne Samson se: «Ci ay se, ay ga ni ŋwaaray no, man gaa no ni gaabi bambata din go, ifo no i ga ni haw d'a mo zama i ma ni kayna.»

⁷Samson svarte: Dersom en binder mig med syv friske strenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske.

⁷ Samson ne a se: «D'i n'ay haw da biraw korfo tayo iyye, kaŋ yaŋ i mana yandi baa ce fo, waato din gaa no ay ga ciya londibuuno, ay ma te danga boro cindey cine.»

⁸Da kom filistrenes høvdinger op til henne med syv friske strenger som ikke var blitt tørre; dem bandt hun ham med,

⁸ Filistancey mayraykoyey kande waybora se biraw korfo tayo iyye kaŋ yaŋ i mana yandi ce fo. A n'i daŋ ka Samson haw.

⁹og i kammeret hadde hun folk sittende og lure. Så sa hun til ham: Filistrene er over dig, Samson! Da sønderrev han strengene som en tråd av stry brister når den kommer ilden for nær, og ingen fikk vite hvorledes det hadde sig med hans styrke.

⁹ A gonda gumandi ize yaŋ. I goono ga lamba fu izo ra. Waybora ne a se: «Samson, Filistancey neeya ni boŋ!» Kal a na biraw korfey pati-pati danga mate kaŋ cine da danji du korfo, a ga te. Yaadin gaa a gaabo gundo mana fun taray jina.

¹⁰Da sa Dalila til Samson: Du har narret mig og løiet for mig! Kjære, la mig nu få vite hvorledes du kan bindes!

¹⁰ Dalila ne Samson se: «A go, ni n'ay halli ka tangari ci ay se. Ma ci ay se sohõ, ay ga ni ŋwaaray, haŋ kaŋ no i ga ni haw d'a.»

¹¹Han svarte: Dersom en binder mig med nye rep som aldri har vært brukt til noget, så blir jeg svak og er som et annet menneske.

¹¹ A ne waybora se: «Hala day i n'ay haw da korfo taji kaŋ i mana goy d'ey baa ce fo, kala ay ma ciya londibuuno, danga boro cindey cine.»

¹²Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og i kammeret satt der folk og lurte. Men han rev repene av sine armer som tråder.

¹² Kala Dalila na korfo tajiyaŋ sambu ka Samson haw d'ey. A ne a se: «Samson, Filistancey neeya ni boŋ!» Zama gumandi izeyaŋ go ga lamba fu izo ra. Amma a na korfey koosu ka kaa nga kambey gaa, danga silli cine.

¹³Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret mig og løiet for mig! La mig nu få vite hvorledes du kan bindes! Han svarte henne: Når du vever de syv fletter på mitt hode sammen med renningen i veven.

¹³ Dalila ye ka ne Samson se: «Hala sohõ day ni goono g'ay halli no ka taari ay se mo. Ma ci ay se haŋ kaŋ no i ga ni haw d'a.» A ne waybora se: «Hala day ni g'ay boŋ hamno yollo ize iyya kay ka margu nda jerese kaymi jinay ra no.»

¹⁴Så slo hun dem fast med naglen og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og han våknet av sin søvn og rev ut både vevnaglen og renningen.

¹⁴ Kala binde waybora n'a haw da panga. A ne a se koyne: «Samson, Filistancey neeya ni boŋ!» A mo hay ka tun nga jirbo gaa. A na kaymi jinay da nga sillo kulu dagu.

¹⁵Da sa hun til ham: Hvorledes kan du si at du elsker mig når du ikke har nogen tiltro til mig? Nu har du narret mig tre ganger og ikke sagt mig hvori din store styrke ligger.

¹⁵ Waybora ne a se: «Day mate no ni ga ne, way, ni ga ba ay. A go mo ay si ni bina ra. Ni n'ay halli sorro hinza wo kulu. Ni mana ci ay se naŋ kaŋ no ni gaabi bambata din go.»

¹⁶Da hun nu hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, blev han så lei av sig at han næsten kunde dø,

¹⁶ A ciya binde, saaya kaŋ cine waybora n'a kankam waati kulu nda nga sanney, a n'a kankam mo kal a bine sara hal a to a se fundi ciine gaa.

¹⁷og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; dersom jeg blir raket, viker min styrke fra mig; jeg blir svak og er som alle andre mennesker.

¹⁷ Kala Samson na nga bina kulu feeri a se. A ne a se: «Ay boŋo wo, a mana di siini baa ce fo, zama ay wo Naziri no Irikoy se za ay nya gunda ra. Hala day i n'ay boŋo cabu, to, kulu waato din gaa ay gaabo ga fay d'ay, ya ciya londibuuno sanda boro cindey cine.»

¹⁸Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne; hun sendte bud efter filistrenes høvdinger og lot si: Kom nu op, for han har åpnet hele sitt hjerte for mig. Da kom filistrenes høvdinger op til henne og hadde pengene med sig.

¹⁸ Saaya kaŋ cine Dalila faham ka bay kaŋ a na nga bina kulu feeri a se, kal a donton ka Filistancey mayraykoyey ce. A ne: «Wa kaa hiino ya, zama a na hay kulu kaŋ go nga bina ra ci ay se.» Waato din gaa Filistancey mayraykoyey kaa waybora do da noorey ngey kambey ra.

¹⁹Så lot hun ham sove inn på sine knær og kalte på en mann og lot de syv fletter på hans hode rake av; og hun begynte å plage ham, og hans styrke vek fra ham.

¹⁹ Waybora na Samson jirbandi nga cey boŋ. A na boro fo ce a ma Samson boŋo gaa yoll'ize iyya din kulu cabu. Saaya din ra no a sintin ka Samson kayna, a gaabo fun a gaa mo.

²⁰Og hun sa: Filistrene er over dig, Samson! Da våknet han op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.

²⁰ Waybora ne: «Samson, Filistancey neeya ni boŋ!» Kal a mo hay jirbo gaa. A ne: «Ay ga fatta danga mate kaŋ ay doona ka te, y'ay gaahamo kokobe.» Amma a mana bay kaŋ wiiza, Rabbi fay da nga.

²¹Da grep filistrene ham og stakk hans øine ut; og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset.

²¹ Filistancey binde n'a di k'a moy looti ka kaa. I kand'a Gaza k'a haw da guuru-say sisiriyaŋ. A goono ga fufuyaŋ goy te noodin kasu windo ra.

²²Men med det samme han var raket, begynte håret på hans hode å vokse.

²² Amma a cabuyaŋo banda boŋ hamno sintin ka zay.

²³Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.

²³ Kala Filistancey mayraykoyey margu zama ngey ma sargay bambata te ngey tooro Dagon se, ngey ma farhã mo, zama i ne: «Iri de-koyo n'iri ibara Samson daŋ iri kambe ra.»

²⁴Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss ihjel.

²⁴ Waato kaŋ cine borey di a, i na ngey de-koyo sifa. Zama i ne: «Iri de-koyo n'iri ibara daŋ iri kambe ra, nga, iri laabo halacikwa, kaŋ n'iri wi gumo.»

²⁵Mens de nu var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit forat han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem, og de stilte ham mellem stolpene.

²⁵ A ciya binde, saaya kaŋ i biney goono ga farhã, i ne: «I ma Samson ce a ma kaa ka fooru iri se.» I na Samson ce a ma fun kasu windo ra ka kaa, a fooru mo i jine. I n'a daŋ fuwo bonjarey game ra.

²⁶Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp mig, og la mig få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte mig til dem!

²⁶ Samson ne zanka kaŋ goono g'a candi din se: «Naŋ ya du ka bonjarey kaŋ yaŋ ga fuwo gaay ham ka maa, zama ay ma jeeri i gaa.»

²⁷Men huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte.

²⁷ Fuwo go mo, a to da alboro da wayboro. Filistancey mayraykoyey kulu mo go noodin. Fu beene daabirjo boŋ mo alboro da wayboro go no sanda zambar hinza cine, kaŋ yaŋ goono ga fonnay waato kaŋ Samson goono ga fooru.

²⁸Da ropte Samson til Herren og sa: Herre, Herre! Kom mig i hu og styrk mig bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne mig på filistrene for ett av mine to øine!

²⁸ Samson na adduwa te Rabbi gaa ka ne: «Ya Rabbi, Koy Beero, ay ga ni ŋwaaray, ma fongu ay gaa. Ya Irikoy, ay ga ni ŋwaaray, m'ay gaabandi sorro folloŋ wo hinne, zama y'ay mo hinka fansa sambu Filistancey wo boŋ.»

²⁹Så grep Samson om de to mellemste stolper, som huset hvilte på, og trykte sig inn til dem; den ene grep han om med sin høire, og den andre med sin venstre hånd.

²⁹ Samson binde na bonjare hinka di, kaŋ yaŋ goono ga fuwo gaay bindo ra. A jirri i gaa, afo go a kambe ŋwaari, afo mo a kambe wow ra.

³⁰Og Samson sa: La mig dø sammen med filistrene! Så bøide han sig fremover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.

³⁰ Samson ne: «Naŋ ya bu Filistancey banda!» A gungum da nga gaabo kulu me. Fuwo mo gusam mayraykoyey boŋ, da jama kulu kaŋ yaŋ go fuwo ra boŋ. Yaadin cine no jama kaŋ a wi nga buuyaŋo ra, i baa nda ngey kaŋ yaŋ a wi nga baafuna ra.

³¹Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav mellem Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tyve år.

³¹ Waato din gaa no a nya-izey d'a baabo windo kulu kaa k'a sambu. I kond'a k'a fiji Zora da Estayol game ra, a baaba Manowan saaray do. Jiiri waranka no a na Israyla may.