¹Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.

¹ Ifraymu tondey laabo ra boro fo go no kaŋ maa Mika.

²Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv* som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! / {* DMR 16, 5.}

² A ne nga nya se: «Nzarfu gude zambar fo da zango wo kaŋ i sambu ni se, kaŋ ay maa ni na laaliyaŋ sanni te i boŋ, ngey neeya. Nzarfo go ay do, ay no k'a sambu.» A nyaŋo ne: «Rabbi ma ni albarkandi, ay izo.»

³Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.

³ A na nzarfu gude zambar fo da zango ye nga nya se. Nyaŋo mo ne: «Haciika ay jin ka nzarfo din no Rabbi se. I fun ay kambe ra zama ay izo wo ma himandi jabante da himandi kaŋ i ga soogu mo te. Sohõ binde, ay g'i yeti ni se.»

⁴Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.

⁴ Saaya kaŋ a na nzarfu yeti nyaŋo se, kala nyaŋo na nzarfu gude zangu hinka sambu ka no zam se, nga mo na himandiyaŋ te nd'ey, jabuyaŋ wane da sooguyaŋ wane. I go no mo Mika windo ra.

⁵Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.

⁵ Mika din gonda tooru fu. A na efod*, da fu-kaliyaŋ te. A na nga izey ra afo kambey toonandi zama a ma ciya nga se toorey alfaga.

⁶I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

⁶ Jirbey din ra bonkooni kulu si no Israyla ra. Boro kulu ga te haŋ kaŋ ga saba nga bumbo diyaŋ gaa.

⁷Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed.

⁷ Arwasu fo binde go Baytlahami, Yahudiya laabu wano ra, Yahuda dumo ra, nga mo Lawiti no. A go noodin yawtaray.

⁸Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus.

⁸ Bora din binde fatta birno ra, kaŋ ga ti Baytlahami Yahudiya. A koy naaruyaŋ ka di hala nga ga du nangu fo kaŋ ga goro. A dirawo ra binde, kal a kaa Ifraymu tondey laabo ra, ka kaa hala Mika kwaara.

⁹Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet.

⁹ Mika ne a se: «Man no ni fun?» Bora ne a se: «Ay wo Lawi boro no, Baytlahami Yahudiya boro mo no. Ay goono ga koy ka yawtaray goray te no, naŋ kaŋ ay ga du nangu.»

¹⁰Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham.

¹⁰ Mika ne a se: «Ma goro ay banda ka ciya ay se baaba da alfaga. Ay mo ga ni no nzarfu gude way jiiri kulu, da bankaaray da ŋwaari.» Kala Lawito furo.

¹¹Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner.

¹¹ Lawito yadda mo nga nda bora din ma goro care banda. Arwaso binde ciya a se danga a izey ra afo cine.

¹²Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus.

¹² Mika na Lawito kambey toonandi mo, arwaso binde ciya a alfaga. A goro Mika windo ra.

¹³Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest.

¹³ Waato din gaa no Mika ne: «Sohõ ay bay kaŋ Rabbi ga gomni te ay se, za kaŋ ay du Lawiti kaŋ ga te ay alfaga.»