¹I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer*. / {* d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.}

¹ Jirbey din ra bonkooni si no Israyla ra. Jirbey din ra mo Dan kunda na tubu ceeci zama ngey ma goro a ra. Zama hal a kaa ka to saaya din ra, i tubo mana furo i kambe ra Israyla kundey game ra.

²Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten.

² Kala Dan izey na ngey kunda ra boro gu donton i jama kulu ra, boro yaarukomyaŋ kaŋ fun Zora da Estayol do haray, zama i ma laabo windi k'a fintal mo. I ne i se: «Wa koy ka laabo fintal.» I kaa Ifraymu tondey laabu ka koy Mika windo ra ka zumbu noodin.

³Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her?

³ Waato kaŋ i kaa ka to Mika windo gaa tak-tak, i na arwasu Lawito jinda bay. I kamba ka gana ka kaa a do. I ne a se: «May ka kande nin neewo? Ifo no ni goono ga te mo nango wo ra? Ifo no ka bara ni se ne?»

⁴Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig.

⁴ Kala a ne i se: «Yaa da yaa no Mika te ay se. A n'ay sufuray, ay ciya a alfaga mo.»

⁵Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes!

⁵ I ne a se: «Iri ga ni ŋwaaray no, ma saaware ceeci Irikoy do zama iri ma bay hala fondo wo kaŋ iri go ga gana ga te albarka.»

⁶Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør.

⁶ Alfaga ne i se: «Wa koy baani samay. Fonda kaŋ araŋ ga gana, Rabbi jine no a go.»

⁷De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske.

⁷ Waato din gaa no boro guwa din tun ka kaa Layis. I di borey kaŋ yaŋ goono ga goro a ra, i go ga goro nda baani, Zidonancey alaada boŋ, laakal kanay ra, fitina kulu si. Zama laabo ra mayraykoy si no kaŋ ga haawa i gaa hay kulu ra. I ga mooru Zidonancey, i si muraadu fo kulu te da boro kulu.

⁸Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder?

⁸ Kaŋ i ye ka kaa ngey nya-izey do Zora da Estayol, kala i nya-izey ne i se: «Man gaa baaru kaŋ araŋ kande?»

⁹De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet!

⁹ I ne: «Iri ma tun ka koy ka wongu nd'ey, zama iri di laabo. A go mo, a ga boori gumo. Araŋ binde, araŋ go ne ga goro hinne? Wa si te hawfunoyaŋ. Wa dira ka koy ka laabo ŋwa.

¹⁰Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting.

¹⁰ Waato kaŋ araŋ koy, araŋ ga borey gar, i go ga goro baani goray. Laabo mo, a ga tafay, zama Irikoy n'araŋ no nd'a araŋ kambe ra. Laabu no kaŋ si jaŋ hay kulu kaŋ go ndunnya ra.»

¹¹Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol.

¹¹ A binde, Dan kunda ra kala boro zangu iddu tun Zora da Estayol, kaŋ yaŋ na wongu jinayyaŋ koto.

¹²De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim.

¹² I tun ka kaa Ciriyat-Yeyarim ka zumbu, Yahuda laabo ra. Woodin se no i na nango maa daŋ Mahane-Dan (kaŋ a feerijo ga ti Dan Gata) hala hunkuna. A go Ciriyat-Yeyarim se wayna kaŋay haray.

¹³Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus.

¹³ I bisa noodin ka koy Ifraymu tondey laabo ra ka kaa ka to Mika windi.

¹⁴Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre?

¹⁴ Gaa no boro guwa din kaŋ yaŋ koy ka Layis laabo windi, i ne ngey nya-izey se: «Araŋ bay kaŋ windo wo ra efod* fo go no, da fu-kaliyaŋ da jabuyaŋ himandi da sooguyaŋ himandi mo? Sohõ binde, araŋ bay haŋ kaŋ araŋ ga te.»

¹⁵Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham.

¹⁵ I binde kamba ka kaa arwasu Lawito din kwaara, danga Mika windi nooya. I n'a baani hã.

¹⁶Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten.

¹⁶ Dan kunda boro zangu iddo din kay windo me gaa da ngey wongu jinayey.

¹⁷Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn.

¹⁷ Ngey boro guwa kaŋ yaŋ koy ka laabo windi din ziji ka furo noodin. I na jabuyaŋ himando da efod da fu-kaley, da sooguyaŋ himando sambu. Alfaga mo go meyo gaa ga kay, da boro zangu iddo wo mo kaŋ yaŋ go ga guddama da wongu jinayyaŋ.

¹⁸Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør?

¹⁸ Waato kaŋ boro fey din furo Mika windo ra, i n'a jabuyaŋ himando, da efod nda fu-kaley da sooguyaŋ himando sambu. Kala alfaga ne i se: «Ifo no araŋ goono ga te?»

¹⁹De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?

¹⁹ I ne a se: «Ma dangay ka ni kambe dake ni me gaa ka kaa iri banda. Ma ciya iri se baaba da alfaga. Woofo no ga bisa ni se, ni ma ciya boro folloŋ windi se alfaga, wala ni ma ciya kunda da dumi se alfaga Israyla ra?»

²⁰Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene.

²⁰ Alfaga bina binde kaan. Kal a na efod nda fu-kaley da jabuyaŋ himando sambu ka furo jama bindo ra.

²¹Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

²¹ I bare binde ka dira. I na ngey zankey da ngey hawey da arzakey daŋ ngey jine.

²²Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn.

²² Waato kaŋ i mooru Mika kwaara, borey kaŋ yaŋ go Mika windo jarga margu. I na Dan izey hamney ka to.

²³De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen?

²³ I na Dan izey ce. Ngey mo zagu ka ne Mika se: «Ifo no ka du nin kaŋ ni na jama wo margu?»

²⁴Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil?

²⁴ A ne: «Araŋ n'ay toorey kaŋ yaŋ ay te, d'ay alfaga mo kom k'araŋ koyyaŋ te. Ifo ka cindi ay se koyne? Mate se no araŋ ga ne ay se: ‹Ifo ka du nin?› »

²⁵Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine.

²⁵ Dan izey ne a se: «I ma si maa ni jinde iri game ra, hala alborey kaŋ yaŋ biney ga koroŋ, i ma si kaŋ ni boŋ hala ni ma bu, nin da ni almayaaley.»

²⁶Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus.

²⁶ Kala Dan izey soobay ka ngey dirawo te. Waato kaŋ Mika di i bisa nga gaabi, a bare ka ye fu.

²⁷Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op.

²⁷ I na haya kaŋ Mika te din, da alfaga kaŋ a du, sambu ka kaa Layis, borey kaŋ go ga goro nda baani, laakal kanay ra. I n'i kar da takuba. I na kwaara ton da danji.

²⁸Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der.

²⁸ Faabako si no, zama kwaara ga mooru Zidon. I si muraadu kulu te mo da boro kulu. I goono ga goro Bayt-Rehob jarga, gooro ra. Dan izey na birni cina ka goro a ra.

²⁹Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is.

²⁹ I na birno maa ce Dan, ngey kaayo Dan maa boŋ, nga kaŋ i hay Israyla se, amma sintina gaa birno maa ga ti Layis.

³⁰Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn*, og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført. / {* 2MO 2, 22; 18, 3.}

³⁰ Dan izey na jabuyaŋ himando sinji ngey boŋ se. Yonatan, Gerson banda, Musa ize, nga da nga izey no ga ti alfagey Dan kunda se, hal a to hano din kaŋ yawey na laabo din may.

³¹Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo.

³¹ I binde na jabuyaŋ himando kaŋ Mika te din sinji i se, jirbey kulu me-a-me ra kaŋ Irikoy windo go Silo ra.