¹I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru.

¹ Israyla borey binde jin ka ze Mizpa ra ka ne: «Iri boro, baa afo si nga ize way hiijandi Benyamin boro se.»

²Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge

² Jama binde kaa Betel. I goro noodin Irikoy jine kala wiciri kambu. I na ngey jindey sambu ka hẽ da hẽeni korno.

³og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel?

³ I ne: «Ya Rabbi, Israyla Irikoyo! Ifo se no hayo wo te Israyla ra, hala mo i jaŋ kunda fo hunkuna Israyla ra?»

⁴Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer.

⁴ A ciya mo, jama tun za susuba da hinay ka sargay feema cine noodin. I na sargay kaŋ i ga ton da saabuyaŋ sargayyaŋ mo salle.

⁵Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet.

⁵ Israyla izey mo ne: «Israyla kundey kulu ra, may no mana kaa Rabbi do jama marga ra?» Zama i na zeyaŋ bambata te, boro kaŋ mana kaa Mizpa Rabbi do ciine ra, ka ne: «Daahir no i g'a wi.»

⁶Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel.

⁶ Israyla izey binde ye ka bakar ngey nya-izo Benyamin se ka ne: «I na kunda fo halaci hunkuna Israyla ra.

⁷Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte?

⁷ Mate no iri ga te ka du wandeyaŋ borey yaŋ kaŋ cindi se, za kaŋ iri ze da Rabbi ka ne iri si iri ize wayey hiijandi i se?»

⁸Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet.

⁸ I ne: «Israyla kundey ra, man bora kaŋ mana kaa Rabbi do Mizpa?» Wiiza, boro kulu mana tun Yabes-Jileyad ka kaa Mizpa jama marga do.

⁹For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.

⁹ Zama saaya kaŋ i na borey lasaabu, a go, i mana Yabes-Jileyad goroko fo kulu gar noodin.

¹⁰Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!

¹⁰ Jama binde na boro zambar way cindi hinka donton, kaŋ yaŋ ga yaaru nda cimi. I n'i lordi ka ne i se: «Wa koy ka Yabes-Jileyad kar da takuba parkatak! da wayborey d'i kayney care banda.

¹¹Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann.

¹¹ Haŋ kaŋ araŋ ga te neeya: araŋ ga alborey kulu leemun parkatak! da wayboro kulu kaŋ kani da alboro.»

¹²Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land.

¹² I na wandiyo zangu taaci gar Yabes-Jileyad ra, kaŋ yaŋ mana bay ka kani nda alboro ce fo. I kande wandiyey jama do Silo ra, kaŋ go Kanaana laabo ra.

¹³Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.

¹³ Jama kulu donton ka salaŋ da Benyamin izey kaŋ yaŋ go Rimmon tondo ra. I na baani baaru fe i gaa.

¹⁴Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem.

¹⁴ Alwaato din no Benyamin borey ye ka kaa. Israyla borey na wandiyey no i se, kaŋ yaŋ i naŋ da fundi Yabes-Jileyad wayborey ra. Kulu nda yaadin, i mana wasa Benyamin borey se.

¹⁵Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.

¹⁵ Jama binde bakar Benyamin se, zama Rabbi na kunda fo zeeri Israyla ra.

¹⁶Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?

¹⁶ Kala jama arkusey ne: «Mate no iri ga te ka du wandeyaŋ woone yaŋ kaŋ cindi se, za kaŋ i na Benyamin wayborey wi?»

¹⁷Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.

¹⁷ I ne mo: «Tilas no i ma du tubu borey kaŋ yaŋ du ka yana Benyamin ra se, zama i ma si kunda fo tuusu Israyla ra.

¹⁸Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru!

¹⁸ Amma iri si hin k'i no wande iri ize wandiyey ra i ma hiiji, zama Israyla izey jin ka ze ka ne: ‹Laalante no boro kaŋ ga wande no Benyamin se.› »

¹⁹Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona.

¹⁹ Kal i ne: «Guna, Rabbi batu go no jiiri kulu Silo ra, kaŋ go Betel se azawa kambe, fonda kaŋ ga fun Liban se dandi kambe.»

²⁰Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene

²⁰ I na Benyamin izey lordi ka ne: «Wa koy ka gum reyzin kaley ra.

²¹og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land.

²¹ Araŋ ma guna. Hala day Silo izey wandiyey fatta zama ngey ma gaan se, waato din gaa araŋ mo ma fun reyzin kaley ra. Alboro fo kulu ma di nga boŋ se wande Silo ize wandiyey ra, ka koy Benyamin laabu.

²²Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen*, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige**. / {* nemlig mot Jabes (v. 10-14); de eldste taler disse første ord i benjaminittenes navn.} / {** DMR 21, 1. 7.}

²² A ga ciya mo, saaya kaŋ cine i baabey wala i armey, da i kande kalima iri do, iri ma ne i se: ‹Wa yadda k'i naŋ iri se gomni boŋ, zama iri wo, iri mana wandeyaŋ kom wongu do ka no i se. Zama d'araŋ mo man'i no sohõ cine, doŋ alhakku go araŋ boŋ.› »

²³Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der.

²³ Kala Benyamin izey te yaadin. I na wandeyaŋ sambu ngey baayaŋo hino me, kaŋ yaŋ koy ka gaan, wo kaŋ yaŋ i di ra. I tun ka ye ngey tubo do ka birniyaŋ cina ka goro i ra.

²⁴På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel.

²⁴ Israyla izey mo fay da nango din jirbey din ra. Boro kulu koy nga kunda da nga almayaaley do. Boro kulu tun noodin ka koy nga tubo do mo.

²⁵I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

²⁵ Jirbey din ra bonkooni si no Israyla ra. Boro kulu ga te haŋ kaŋ ga saba nga bumbo diyaŋ gaa.