¹Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.

¹ Kala Israyla izey kulu fatta. Jama marga kulu margu danga boro folloŋ no, za Dan gaa kal a ma koy Beyer-Seba gaa, ngey nda Jileyad laabo borey. I kaa Rabbi do Mizpa.

²Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.

² Jama kulu arkusey mo, danga Israyla kundey kulu waney, i na ngey boŋ cabe Irikoy jama marga ra, i soojey zambar zangu taaci no, takubakoyyaŋ.

³Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!

³ Amma Benyamin izey du Israyla izey jama baaru kaŋ i ziji ka koy Mizpa. Kala Israyla izey ne: «Wa ci iri se, mate no goy laalo wo du ka sintin d'a?»

⁴Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.

⁴ Lawi bora mo, waybora kaŋ i wi din aro tu ka ne: «Ay koy Jibeya, Benyamin wano ra, in d'ay wahayo, zama iri ma zumbu.

⁵Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.

⁵ Jibeya borey binde tun ay se. I na windo kaŋ ra ay go din kulu windi k'a daŋ game cin. Ay mo no i ne ngey ga wi. I n'ay wahayo hasara mo kal a bu.

⁶Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.

⁶ Kal ay mo n'ay wahayo sambu, ay n'a dumbu-dumbu, ay n'a samba laabo kulu me-a-me ra kaŋ Israyla tubu, zama i na goy yaamo yaŋ da saamotaray goy te Israyla ra.

⁷Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!

⁷ Wa guna binde, araŋ Israyla izey, araŋ kulu. Wa kande araŋ dabarey d'araŋ saawarey mo.»

⁸Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.

⁸ Jama kulu tun danga boro folloŋ ka ne: «Boro fo si no iri ra kaŋ ga koy nga fuwo do. Baa afo si no iri ra kaŋ ga ye nga kwaara.

⁹Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! / {* d.e. vi vil innta og dele det ved loddkasting.}

⁹ Amma sohõ, haŋ kaŋ iri ga te Jibeya se neeya: iri ma koy k'a wongu kurne boŋ.

¹⁰Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.

¹⁰ Iri ma suuban boro way zangu ra Israyla kunda kulu ra, zangu mo zambar kulu ra, zambar fo mo koyne zambar way ra, zama i ma du jama se hindoonay. Zama waato kaŋ i to Jibeya, Benyamin wano, i ma te a se a saamotara kulu kaŋ i te Israyla ra boŋ.»

¹¹Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.

¹¹ Jama kulu binde margu zama ngey ma birno wongu, i biney mo ciya afolloŋ.

¹²Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?

¹² Kala Israyla kundey na boroyaŋ donton Benyamin kunda kulu gaa ka ne i se: «Laala woofo dumi no woone kaŋ sintin ka te araŋ do?

¹³Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.

¹³ Sohõ binde, araŋ ma boro yaamey din kaŋ go noodin Jibeya nooyandi iri se zama iri m'i wi. Yaadin cine no iri ga laala dagu ka kaa d'a Israyla ra.» Amma Benyamin izey wongu ka yadda nda ngey nya-izey Israyla izey sanno.

¹⁴Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.

¹⁴ Kala Benyamin izey margu birney ra. I kaa Jibeya zama ngey ma wongu nda Israyla izey.

¹⁵Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.

¹⁵ Han din hane binde i na Benyamin izey kabu birni kulu ra, boro zambar waranka cindi iddu no takubakoyyaŋ, Jibeya gorokoy baa si. Ngey mo boro suubanante zangu iyye no i lasaabo boŋ.

¹⁶Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.

¹⁶ Jama din kulu ra boroyaŋ go no, zangu iyye, suubananteyaŋ, kambu wow koyyaŋ, kaŋ afo kulu ga waani ka goy da finga-finga. I ga hin ka boŋ hamni ize folloŋ catu ka zeeri, hartayaŋ si no.

¹⁷Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.

¹⁷ Israyla borey mo, Benyamin baa si, i n'i lasaabu boro zambar zangu taaci, takubakoyyaŋ. Woodin yaŋ kulu soojeyaŋ no.

¹⁸De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.

¹⁸ Israyla tun ka koy Betel ka saaware ceeci Irikoy gaa. I ne: «May no ga jin ka sintin ka dira iri se, iri ma koy ka Benyamin izey wongu?» Rabbi ne: «Yahuda no ga sintin ka dira.»

¹⁹Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.

¹⁹ Israyla izey tun za susubay ka gata sinji Jibeya wonguyaŋ se.

²⁰Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.

²⁰ Israyla alborey binde fatta ngey ma Benyamin wongu. Israyla alborey na daaga sinji i se Jibeya gaa.

²¹Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.

²¹ Benyamin izey mo fatta Jibeya ra. I na boro zambar waranka cindi hinka leemun parkatak han din hane Israyla izey ra.

²²Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag -

²² Israyla izey jama na ngey boŋ gaabandi. I ye ka wongu daaga sinji, nango kaŋ i na bi wano sinji.

²³Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! -

²³ Israyla izey binde ziji ka koy ka hẽ Rabbi jine kala wiciri kambu. I na saaware ceeci Rabbi gaa ka ne: «Ay ma ye ka koy ka wongu nda ay nya-izo Benyamin izey, wala?» Rabbi ne: «Ma koy ka wongu nd'a.»

²⁴Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.

²⁴ Kala Israyla izey maan ngey ma Benyamin izey wongu se zaari hinkanta hane.

²⁵Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.

²⁵ Benyamin mo, Jibeya ra zaari hinkanta hane, i na Israyla wongu. I ye ka boro zambar way cindi ahakku leemun koyne Israyla izey ra, woodin yaŋ kulu mo takubakoyyaŋ no.

²⁶Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.

²⁶ Gaa no Israyla izey da jama kulu ziji ka koy Betel. I hẽ ka goro noodin Rabbi jine, i mehaw mo zaari woodin kala wiciri kambu. I na sargayyaŋ kaŋ i ga ton da saabuyaŋ sargayyaŋ salle Rabbi jine.

²⁷Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,

²⁷ Kala Israyla izey na Rabbi hã (zama Irikoy sappa sundurko go noodin jirbey din ra.

²⁸og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.

²⁸ Fineyas, Eliyezar izo, Haruna banda mo, nga no ga kay a jine jirbey din ra.) I ne: «Ay ma ye ka fatta ka wongu nd'ay nya-izo Benyamin, wala ya naŋ.» Rabbi ne: «Ma ziji, zama suba no ay g'a daŋ ni kambe ra.»

²⁹Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.

²⁹ Israyla na boroyaŋ daŋ i ma Jibeya windi ka koy te gumandi izeyaŋ.

³⁰Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.

³⁰ Israyla izey ye ka koy ka wongu nda Benyamin izey zaari hinzanta ra. I na wongu daaga sinji Jibeya se, danga mate kaŋ i doona ka te waato.

³¹Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.

³¹ Benyamin izey binde fatta zama ngey ma jama wongu, amma i n'i candi k'i fay da birno. Hal i sintin ka borey kar, i goono g'i wi sanda doŋ wano fondey boŋ, kaŋ afo ga koy Betel, afa mo ga koy Jibeya. Israyla boro waranza cine no i wi saajo ra.

³²Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!

³² Kala Benyamin izey ne: «I go ga kaŋ iri jine no sanda waato.» Amma Israyla izey ne: «Naŋ iri ma zuru k'i candi, i ma fay da birno ka koy fondey gaa.»

³³Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.

³³ Israyla alborey kulu binde tun nangey kaŋ yaŋ i go waato ka wongu daaga sinji Baal-Tamar. Israyla izey gumandi izey, ngey mo bagu ka tun ngey tuguyaŋ nango ra, danga Maarek-Jibeya nooya.

³⁴Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.

³⁴ Israyla kulu ra boro suubanante zambar way no ka daŋandi ka kaa ngey ma Jibeya wongu se. Wongo go mo, a koroŋ, amma i mana bay hala taabi ga ba ka du ngey.

³⁵Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.

³⁵ Rabbi na Benyamin kar mo Israyla jine. Israyla na Benyamin izey mallaka zaari woodin ra, boro zambar waranka cindi gu da zangu fo, kaŋ woodin yaŋ kulu takubakoyyaŋ no.

³⁶Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.

³⁶ Benyamin izey binde bay kaŋ i na ngey kar ka zeeri, zama Israyla izey na Benyamin izey no batama zama i goono ga de ngey gumandi izey gaa, kaŋ yaŋ i tugu Jibeya se.

³⁷Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.

³⁷ Kala gumandi izey tun da cahãyaŋ ka daabu Jibeya boŋ. Gumandi izey binde sasare care gaa ka feeri. I na birno kulu kar da takuba.

³⁸Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.

³⁸ Seeda neeya kaŋ i soola gumandi izey da Israyla izey game ra: i ma dullu boobo tunandi birno ra.

³⁹Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.

³⁹ Israyla borey mo bare wongo ra. (Amma Benyamin sintin ka Israyla borey kar, sanda boro waranza cine kaŋ i wi. I ne: «Haciika, i taabi iri jine sanda mate kaŋ cine i jin ka te sintinay wongo ra»).

⁴⁰Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.

⁴⁰ Amma saaya kaŋ cine dullo sintin ka ciciri ka tun birno ra, sanda sari salleyaŋ cine, Benyamin dumey zagu, i di birno kulu go, a goobara go ga ziji beene.

⁴¹Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.

⁴¹ Israyla borey mo bare, Benyamin borey biney mo pati, zama i faham kaŋ ngey furo kambe.

⁴²Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene*, dem felte de** midt iblandt dem. / {* DMR 20, 14. 15.} / {** Israels menn.}

⁴² Woodin se no i na banda no Israyla borey se ka saajo fonda gana. Amma wongo n'i haabu ka gaaray. Borey kaŋ yaŋ ga fun birney ra mo n'i daŋ bindi. I n'i mallaka parkatak!

⁴³De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.

⁴³ I na Benyamin windi nangu kulu, i n'i haabu ka gaaray. I n'i to fulanzamyaŋo do, ka koy hala wayna funay hara, Jibeya jarga.

⁴⁴Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁴ Benyamin wane alboro zambar way cindi ahakku no ka bu, woodin yaŋ kulu mo yaarukomyaŋ no.

⁴⁵Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de* en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem. / {* Israels menn.}

⁴⁵ I bare ka zuru ka koy saajo ra hala Rimmon tondo do haray. I ra Israyla na boro zambar gu kumna-kumna fondey boŋ. I n'i haabu ka gaaray kala Jidom k'i boro zambar hinka wi koyne.

⁴⁶De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁶ Han din hane Benyamin wane kaŋ yaŋ bu, i timmanta boro zambar waranka cindi gu no, takubakoyyaŋ, kaŋ woodin yaŋ kulu yaarukomyaŋ no.

⁴⁷Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.

⁴⁷ Amma boro zangu iddu bare ka zuru ka koy ganjo ra, kala Rimmon tondo ra. I goro Rimmon tondo ra handu taaci.

⁴⁸Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.

⁴⁸ Kala Israyla izey bare ka fay da Benyamin izey. I n'i kar da takuba, birno kulu da hawey da hay kulu kaŋ i gar. Birney kulu kaŋ i gar mo, i na danji daŋ i gaa.