¹Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

¹ Rabbi salaŋ Musa da Haruna se ka ne:

²Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:

² «Araŋ ma salaŋ Israyla izey se ka ne: Fundikooney kaŋ yaŋ araŋ ga hin ka ŋwa ndunnya almaney kulu ra neeya:

³Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

³ Hay kulu almaney ra kaŋ ce camsa ga fay, a fay hala bindo ra, kaŋ ga gooye mo, nga no araŋ ga hin ka ŋwa.

⁴Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁴ Amma afooyaŋ neeya kaŋ araŋ si hin ka ŋwa, baa i ga gooye, wala i ce camsey fay bindo ra, danga: yo, zama baa kaŋ a ga gooye, kulu nda yaadin a ce camsa mana fay bindo ra. A ŋwaayaŋ ga harram araŋ se.

⁵og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁵ Tondi boŋ hansi mo, zama a ga gooye, amma a ce camsa mana fay. A ga harram araŋ se.

⁶og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁶ Woodin banda, tobay ga harram araŋ se, zama a ga gooye, amma a ce camsa mana fay.

⁷og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.

⁷ Birnya mo gonda ce camse kaŋ fay bindo ra, amma a si gooye. A ga harram araŋ se.

⁸Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.

⁸ Araŋ ma s'i hamey ŋwa, araŋ ma si lamba i jifey gaa mo. I ga harram araŋ se.

⁹Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.

⁹ Fundikooney kaŋ go hari ra kaŋ araŋ ga hin ka ŋwa mo neeya: hari ra fundikooni kulu kaŋ gonda fatayaŋ, kaŋ gonda kobtoyaŋ mo, d'a go bangu ra wala teeku ra, wala gooru ra.

¹⁰Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹⁰ Amma hari ham kulu kaŋ sinda fata nda kobto mo, kaŋ go teeku ra, wala gooru ra, wala bangu ra, hay kulu kaŋ ga nyooti hari ra, danga fundikooni kulu kaŋ go hari ra kaŋ sinda fata nda kobto, ngey wo fanta hariyaŋ no araŋ se.

¹¹En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.

¹¹ I ga ciya araŋ se fanta hari. Wa si i hamey ŋwa. I jifey mo ma ciya araŋ se fanta hariyaŋ.

¹²Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹² Hay kulu kaŋ gonda fundi hari ra, da manti a gonda fatayaŋ da kobtoyaŋ no, kulu fanta hariyaŋ no araŋ se.

¹³Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen

¹³ Woone yaŋ mo araŋ m'i fanta curey ra kaŋ yaŋ si ŋwa, zama fanta hariyaŋ no, danga zeeban da kaaw da gaadogo bi,

¹⁴og glenten, og falken efter sine arter,

¹⁴ da gabu, da gabu-ce-daŋ-guusu, d'i dumi kulu.

¹⁵alle ravner efter sine arter,

¹⁵ Woodin banda gaaru bi da nga dumo kulu,

¹⁶og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

¹⁶ da taatagay da jaamaaje, da tuutu, da gabu dumi kulu.

¹⁷og kattuglen og dykkeren og hubroen

¹⁷ Kuku kayna mo, da kaaray wande, da kuku bi,

¹⁸og nattravnen og pelikanen og gribben

¹⁸ da koysa kwaaray, da bangu farka, da jeer'ize gabu.

¹⁹og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

¹⁹ Waaliya mo, da koysa nda nga dumey, da jillay da cicibo.

²⁰Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²⁰ Fatakoy kulu kaŋ gonda ce taaci mo ga ciya araŋ se fanta hariyaŋ.

²¹Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.

²¹ Kulu nda yaadin araŋ ga hin ka ŋwa fatakoyey ra wo kaŋ yaŋ gonda ce kaŋ gaa i ga dira, danga wo kaŋ yaŋ gonda kambu, i ga sar nd'a mo laabo boŋ.

²²Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.}

²² Wo kaŋ yaŋ araŋ ga hin ka ŋwa ga ti: do bi da nga dumey, da do ciray da nga dumey, da gurum-gurum da nga dumey, da maaram fanda da nga dumey.

²³Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²³ Amma takahari fatakoy cindey kaŋ yaŋ gonda ce taaci kulu ga ciya fanta hariyaŋ araŋ se.

²⁴Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁴ I g'araŋ ciya harram. Danga boro kaŋ lamba i jifey gaa ga harram kala wiciri kambu.

²⁵og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

²⁵ Boro kaŋ g'i jifa jare mo ma nga bankaaray nyuna. A ga harram kala wiciri kambu.

²⁶Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.

²⁶ Alman kulu kaŋ ce camsa mana fay bindo ra, wo kaŋ si gooye mo ga harram araŋ se. Boro kulu kaŋ lamba i gaa ga harram.

²⁷Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁷ Woodin banda, hay kulu kaŋ ga dira nga ce taamo gaa, ce-taaci-koyey kulu ra ga harram araŋ se. Boro kaŋ lamba i jifey gaa ga harram kala wiciri kambu.

²⁸og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.

²⁸ Boro kaŋ n'i jifey jare mo ma nga bankaarayey nyuna. A ga ciya harram kala wiciri kambu. I ga harram araŋ se.

²⁹Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,

²⁹ Woone yaŋ mo ga ti harram hari ganda birantey ra, kaŋ yaŋ ga ganda biri ka candi laabu boŋ, danga: Bugadari, da caŋ, da komni nda nga dumey,

³⁰og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.}

³⁰ da cita, da baw, da danfane, da mollo, da daame.

³¹Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.

³¹ Woodin yaŋ no ga harram araŋ se ganda birantey ra. D'i bu mo, boro kulu kaŋ lamba i gaa ga harram kala wiciri kambu.

³²Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.

³² Hay kulu mo kaŋ boŋ i buukwa kaŋ ga harram, da jinay me hayante no kaŋ i te nda bundu, wala bankaaray no, wala kuuru, wala foolo me hayante jinay kulu kaŋ no, kaŋ boro ga goy fo te d'a. Kala boro m'a bakandi hari ra. A ga harram kala wiciri kambu. Woodin banda a ga ye ka hanan.

³³Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;

³³ Amma botogo jinay kulu kaŋ ra i afo kaŋ, haŋ kaŋ no kulu ga harram. Kal i m'i bagu.

³⁴all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.

³⁴ }waari kulu kaŋ gaa a haro say ga harram. Haŋyaŋ hari kaŋ go foobu dumi kulu ra ga harram.

³⁵Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.

³⁵ Hay kulu mo kaŋ boŋ i buukwa kaŋ ga harram, da feema no wala hinayaŋ kusu no. I m'a bagu ka te car-cambu. I ga harram, i ma ciya harram hari araŋ se.

³⁶Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.

³⁶ Kulu nda yaadin, hari-mo wala bangu, wala guusu kulu kaŋ ra hari ga margu, ngey wo ga ciya hanante yaŋ. Amma boro kaŋ lamba harram hari buukwa gaa ga harram.

³⁷Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;

³⁷ D'i buukwa kaŋ dum'ize masangu ra kaŋ boro ga duma, woodin ga hanan.

³⁸men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.

³⁸ Amma d'i buukwa kaŋ masangu ra kaŋ go hari ra ga hiiji, nga wo ga harram araŋ se.

³⁹Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,

³⁹ Alman kulu kaŋ hamo ga ŋwa, d'a bu, boro kaŋ lamb'a jifa gaa ga harram kala wiciri kambu.

⁴⁰og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

⁴⁰ Boro mo kaŋ n'a hamo ŋwa ma nga bankaarayey nyuna. A ga harram kala wiciri kambu. Koyne, boro kaŋ g'a jifa jare, kal a ma nga bankaarayey nyuna. A ga harram kala wiciri kambu.

⁴¹Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.

⁴¹ Ganda birante kulu kaŋ ga ganda biri ka dira laabo boŋ ya fanta hari no; a si ŋwa.

⁴²Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.

⁴² Hay kulu kaŋ ga gaalum, wala kaŋ ga dira ce taaci boŋ care banda, da hay kulu mo kaŋ gonda ce boobo, danga ganda birante kulu kaŋ ga dira ka ganda biri laabo boŋ, araŋ ma s'i ŋwa. Fanta hariyaŋ no.

⁴³Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!

⁴³ Wa si araŋ boŋ ciya fanta hari yaŋ ganda birante kulu kaŋ ga dira ganda gaa. Araŋ ma si harram i do kaŋ ga naŋ araŋ ma ziibi.

⁴⁴For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.

⁴⁴ Zama ay ya Rabbi no, araŋ Irikoyo. Woodin sabbay se araŋ m'araŋ boŋ fay waani ka goro ihannoyaŋ, zama ay ya Hananyankoy no. A binde, araŋ ma si ziibi nda ganda birante dumi kulu kaŋ ga nyooti laabo boŋ.

⁴⁵For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.

⁴⁵ Zama ay ya Rabbi no kaŋ n'araŋ fattandi araŋ ma fun Misira laabo ra, hal ay ma ciya araŋ se Irikoy. Woodin sabbay se no araŋ ma goro ihannoyaŋ zama ay ya Hananyankoy no.

⁴⁶Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,

⁴⁶ Woodin no ga ti asariya* alman, da curo, da fundikooni kulu kaŋ ga nyooti hari ra boŋ, da takahari kulu mo kaŋ ga ganda biri laabo boŋ ka candi.

⁴⁷så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.

⁴⁷ Sanney wo no ga fayanka harram da halal game ra, danga fundikooni kaŋ ga ŋwa da fundikooni kaŋ si ŋwa game ra.»