¹I den første måned* kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet; / {* i det firtiende år, 4MO 33, 38.}

¹ Jiiro handu sintina ra, Israyla izey jama kulu furo Zin ganjo ra. Borey zumbu ka goro Kades. Noodin no Maryama bu, i n'a fiji mo noodin.

²Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.

² Noodin mo hari si no kaŋ jama ga haŋ. I na care margu ka yanje nda Musa nda Haruna.

³Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!

³ Jama binde deeni Musa gaa. I goono ga ne: «A bisa iri se iri ma bu ganjo ra waato kaŋ iri nya-izey bu Rabbi jine.

⁴Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?

⁴ Ifo se no araŋ kande Rabbi jama ne ganji woone ra, nangu kaŋ iri ga bu, iri nd'iri almaney?

⁵Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?

⁵ Ifo se no binde araŋ n'iri fattandi iri ma fun Misira ra, ka kande iri ne, nangu yaamo wo ra? Neewo boro si fari te, jeejay nyayaŋ si no ne, wala reyzin kali, wala garenad* nyayaŋ. Woodin banda, hari kaŋ ga haŋ si no.»

⁶Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.

⁶ Musa nda Haruna fun jama jine ka ye kubayyaŋ hukumo meyo gaa, ka ganda biri. Kala Rabbi darza bangay i se.

⁷Og Herren talte til Moses og sa:

⁷ Rabbi salaŋ Musa se ka ne:

⁸Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.

⁸ «Sambu goobo, nin nda ni beero Haruna, ka jama margu. Araŋ ma kay nangu fo kaŋ jama kulu ga di, ka salaŋ tondo se hal a ma nga haro no. Yaadin cine no araŋ ga hari kaa d'a i se tondo ra hala jama ma haŋ, ngey nd'i almaney.»

⁹Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.

⁹ Goobo kaŋ go Rabbi jine binde, Musa n'a sambu, sanda mate kaŋ a ci a se din.

¹⁰Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?

¹⁰ Musa nda Haruna na jama margu tondo jine. Musa ne i se: «Araŋ murtantey, wa hangan sohõ! Iri no ga hari fattandi araŋ se a ma fun tondo wo ra, wala?»

¹¹Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.

¹¹ Kala Musa na nga kamba sambu ka tondo kar da goobo hala sorro hinka. Hari boobo mo fatta a ra, kala jama haŋ, ngey nda i almaney.

¹²Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

¹² Amma Rabbi salaŋ Musa nda Haruna se ka ne: «Zama araŋ man'ay cimandi k'ay beerandi mo Israyla izey jine, woodin se no araŋ si konda jama wo ka furo nd'a laabo kaŋ ay g'i no din ra.»

¹³Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.

¹³ I ga ne noodin haro se Meriba hari, zama Israyla izey na Rabbi jance noodin. Amma a na nga boŋ cabe kaŋ nga ya Hananyankoy no i game ra.

¹⁴Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.

¹⁴ Waato kaŋ i go Kades, Musa na diyayaŋ donton i ma koy Edom bonkoono do ka ne a se: «Ni nya-izo Israyla ne: Ni jin ka maa taabi kulu kaŋ to iri,

¹⁵Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.

¹⁵ mate kaŋ iri kaayey zulli ka koy Misira laabu, hala iri goro Misira ka gay noodin. Misirancey mo na laala cabe iri nd'iri kaayey se.

¹⁶Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.

¹⁶ Waato kaŋ iri hẽ Rabbi gaa binde, a maa iri hẽeno jinda, ka malayka fo donton. Nga no k'iri fattandi iri ma fun Misira ra. Guna mo, iri neeya ne Kades, kwaara fo kaŋ go ni hirro me gaa.

¹⁷Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.

¹⁷ Ay ga ni ŋwaaray, ma yadda iri ma bisa ni laabo bindo ra. Iri si furo fari kulu ra, wala reyzin kali kulu ra, iri si dayey hari haŋ mo. Bonkoono fondo beero day no iri ga gana. Iri si kamba ne-haray wala ya-haray mo kal iri ma to yongo hirro me.»

¹⁸Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.

¹⁸ Amma Edom tu ka ne a se: «Ni si bisa ay game ra, zama ay ma si fatta ni gaa nda takuba.»

¹⁹Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.

¹⁹ Israyla izey ye ka tu a se ka ne: «Bonkoono fondo beero no iri ga gana. D'a ciya iri na ni hari haŋ mo, iri nd'iri almaney, iri g'a nooro bana. Kala ma naŋ day ay ma bisa ce gaa.»

²⁰Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.

²⁰ Edom ye ka tu a se ka ne: «Ni si bisa.» Waato din gaa Edom fatta a gaa da sooje boobo, da kambe gaabikooni mo.

²¹Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.

²¹ Yaadin no Edom wangu nga ma naŋ Israyla ma furo ka bisa nga laabo ra. Woodin sabbay se no Israyla kamba ka fay d'a.

²²Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.

²² I tun za Kades kwaara, i goono ga dira. Kala Israyla izey jama kulu to Hor tondo do.

²³Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:

²³ Rabbi salaŋ Musa nda Haruna se noodin, waato kaŋ i go Hor tondo do, kaŋ ga maan Edom laabu hirro. A ne i se:

²⁴Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.

²⁴ «I ga Haruna ye nga kaayey do, zama a si du ka furo laabo kaŋ ay no Israyla izey se din ra. Sabaabo ga ti: zama araŋ tunanda ay sanno gaa Meriba haro do.

²⁵Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,

²⁵ Ni ma konda Haruna nda nga izo Eliyezar ni banda, ka kaaru Hor tondo boŋ.

²⁶og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.

²⁶ Ni ma Haruna bankaarayey kaa a gaa noodin, k'i daŋ a izo Eliyezar gaa. I ga Haruna ye nga dumo do, kaŋ ga ti a ga bu noodin.»

²⁷Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,

²⁷ Musa mo te mate kaŋ cine Rabbi ci a se. I kaaru Hor tondo boŋ jama kulu jine.

²⁸og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.

²⁸ Musa na Haruna bankaarayey kaa a gaa. A n'i daŋ Eliyezar, Haruna izo gaa. Kala Haruna bu noodin tondo boŋ. Musa nda Eliyezar mo zumbu ka fun tondo boŋ.

²⁹Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.

²⁹ Waato kaŋ jama kulu bay kaŋ Haruna te ka si, kala Israyla dumo kulu n'a baray hala jirbi waranza.