¹Da den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger.

¹ Kanaanance fo, Arad bonkoono, kaŋ goono ga goro Negeb* haray maa baaru kaŋ Israyla go fonda ra ga kaa Atarim haray. A binde na Israyla wongu k'i ra boro fooyaŋ di ka kond'ey.

²Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.

² Kala Israyla na sarti sambu Rabbi jine ka ne: «Hala day ni na borey wo daŋ ay kambe ra, kulu ay mo g'i kwaarey tuusu k'i halaci.»

³Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana'anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma*. / {* bann.}

³ Rabbi maa Israyla jinda se mo ka Kanaanancey daŋ a kambe ra. Nga mo n'i tuusu, pat! ngey nd'i kwaarey. I na nango din maa daŋ Horma, _kaŋ a feerijo ga ti kurmu|_.

⁴Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig,

⁴ I tun Hor tondo jarga ka dira ka koy Teeku Cira fonda boŋ hal i na Edom laabo windi. Kala jama suuro gaze fonda sabbay se.

⁵og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat.

⁵ Jama binde na Rabbi jance, nga nda Musa. I goono ga ne: «Ifo se no ni na iri fattandi iri ma fun Misira hal iri ma bu ne ganjo wo ra? Zama hawru si no, hari kaŋ ga haŋ mo si no. Woodin banda mo, iri biney ga ŋwaari yaamo wo fanta.»

⁶Da sendte Herren seraf-slanger* inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. / {* brennende d.e. giftige slanger.}

⁶ Woodin sabbay se no Rabbi na gondiyaŋ kaŋ ga futu samba borey game ra. I na boroyaŋ nama hal iboobo bu Israyla ra.

⁷Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket.

⁷ Kala jama ye Musa do ka ne: «Iri na zunubi te, za kaŋ iri na Rabbi jance, hala nda nin. Day, ni ma Rabbi ŋwaaray a ma gondey ganandi ka kaa iri game ra.» Musa mo ŋwaaray jama se.

⁸Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.

⁸ Rabbi tu Musa se ka ne: «Ni ma gondi futo himandi fo te k'a sarku beene bundu fo gaa. A ga ciya mo, boro kulu kaŋ gondi nama, bora na haya din guna, kulu bora ga funa.»

⁹Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.

⁹ Musa binde na gondi alhaali te da guuru-say, k'a sarku beene bundu gaa. A ciya mo, da gondi na boro fo nama, d'a na mo sinji guuru-say gondi alhaalo do haray, kulu bora ga funa.

¹⁰Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot.

¹⁰ Israyla izey ye ka dira ka koy zumbu Obot.

¹¹Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha'abarim i ørkenen rett i øst for Moab.

¹¹ I tun Obot ka koy zumbu Iye-Abarim nangu fo kaŋ go ganjo ra Mowab laabo jine, wayna funay haray.

¹²Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen.

¹² I tun noodin ka dira ka koy zumbu Zered gooro ra.

¹³Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene.

¹³ I dira noodin mo, ka koy zumbu Arnon gooro se ya-haray jabo gaa. Arnon gooro wo ganjo ra no a go, a ga kaa ka fun Amorancey hirro gaa. Zama Arnon ga ti Mowab laabo hirro, sanda a go Mowabancey da Amorancey game ra nooya.

¹⁴Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker,

¹⁴ A se no i hantum Rabbi Wongey Tira ra ka ne: «Baheb kwaara kaŋ go Sufa haray, nga nda Arnon goorey;

¹⁵og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense.

¹⁵ Nango kaŋ goorey goono ga gangare kaŋ yaŋ do Ara kwaara do haray, kaŋ yaŋ ga lamba Mowab hirro me gaa mo.»

¹⁶Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.

¹⁶ I tun noodin ka dira ka koy to Beyer (sanda Day nooya.) Dayo din ga ti wo kaŋ boŋ Rabbi ne Musa se: «Ma jama margu hal ay m'i no hari.»

¹⁷Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang!

¹⁷ Waato din no Israyla izey na dooni woone te, ka ne: «Ya dayo, ma zotti! Araŋ ma doon a se!

¹⁸Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana

¹⁸ Day no kaŋ jine borey fansi, kaŋ marga jine borey fansi. I n'a fansi nda sarjilla. I na fansi nda ngey goobey.» I dira za ganji woone gaa ka koy to Mattana.

¹⁹og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot

¹⁹ Mattana banda i koy to Nahaliyel. Nahaliyel banda i koy to Bamot.

²⁰og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen.

²⁰ Bamot banda i koy ka to gooro kaŋ go Mowab laabo ra, Pisga tondo cire, naŋ kaŋ ga guna saaji bambata do haray.

²¹Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:

²¹ Israyla na diya fooyaŋ donton Amorancey bonkoono Sihon do. I ne:

²²La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land.

²² «Ay ga ni ŋwaaray, ma yadda ay ma gana ka bisa ni laabo ra. Iri si kamba ka koy fari fo ra wala reyzin kali ra. Iri si dayey hari haŋ mo. Bonkoono fondo beero day no iri ga gana, kal iri ma bisa araŋ ya-haray hirro gaa.»

²³Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel.

²³ Amma Sihon wangu ka naŋ Israyla ma nga hirro daaru. A na nga soojey kulu margu ka fatta ka kande wongu marga Israyla gaa. A fatta mo ka kaa hala ganjo ra Yahaz batama ra. Noodin no a wongu nda Israyla.

²⁴Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet.

²⁴ Israyla n'a kar da takuba k'a laabo ŋwa za Arnon gooro gaa kal a koy to Yabok gooro gaa, danga Amonancey hirro nooya. Amonancey hirro gonda gaabi gumo.

²⁵Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det.

²⁵ Yaadin no Israyla na kwaarey wo kulu di d'a ka goro Amorancey kwaarey kulu ra, Hesbon kwaara d'a kawyey kulu nooya.

²⁶For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon.

²⁶ Zama Hesbon no ga ti Amorancey bonkoono Sihon birno. Nga no ka koy ka wongu nda Mowab laabu doŋ bonkoono, k'a laabo kulu ŋwa hal a koy ka to Arnon gooro gaa.

²⁷Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad;

²⁷ A se no jasarey ga ne: «Wa kaa Hesbon! I ma Sihon birno sinji k'a cina.

²⁸for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon.

²⁸ Zama danji fatta ka fun Hesbon, danji beele fo zotti ka fun Sihon birno ra. A na Ara kwaara ŋwa Mowab laabo ra, a na tudey boŋ gorokoy ŋwa, Arnon gooro ra waney.

²⁹Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. / {* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.}

²⁹ Kaari nin, ya Mowab! Ya Kemos ganakoy, araŋ halaci, a naŋ nga ize arey ma ciya zurante yaŋ, a ize wayey mo ma koy tamtaray, sanda Amorancey bonkoono Sihon kambe ra nooya.

³⁰Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.

³⁰ Iri n'i hay da hangawyaŋ. Hesbon halaci mo hal a koy to Dibon. Iri na laabo ŋwa ka koy hala Nofa, kaŋ hirro ga ti Medeba.»

³¹Så blev Israel boende i amorittenes land.

³¹ Yaadin cine no Israyla goro nd'a Amorancey laabo ra.

³²Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de* tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der. / {* israelittene.}

³² Waato din gaa Musa donton ka ne i ma Yazer kwaara guna. I n'a kawyey di ka Amorancey kaŋ go noodin gaaray.

³³Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre'i med alt sitt folk for å stride mot dem.

³³ Waato din gaa no i bare ka gana fonda kaŋ ga ziji Basan haray. Basan bonkoono Ogo mo fatta i gaa, nga nda nga soojey kulu ka kand'i gaa tangami, Edrey kwaara haray.

³⁴Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.

³⁴ Kala Rabbi ne Musa se: «Ma si humbur'a, zama ay n'a daŋ ni kambe ra, nga nda nga borey d'a laabo kulu. Ni ma te a se mate kaŋ cine ni jin ka te Amorancey bonkoono Sihon se, nga kaŋ goro Hesbon kwaara ra doŋ.»

³⁵Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie.

³⁵ I na Og mo wi, nga nda nga izey d'a borey kulu, kala baa afo mana cindi a se. Israyla izey mo n'a laabo ŋwa.