¹Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko.

¹ Israyla izey dira ka koy zumbu Mowab batamey ra Urdun* se ya-haray, kaŋ ga guna Yeriko.

²Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,

² Kala Zippor izo Balak di hay kulu kaŋ Israyla te Amorancey se.

³da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn.

³ Mowab mo humburu borey din gumo, i baayaŋo sabbay se. Humburkumay bambata na Mowab di Israyla izey sabbay se.

⁴Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.

⁴ Woodin se no Mowab salaŋ Midiyan arkusey se ka ne: «Sohõ, jama wo ga hay kulu kaŋ go iri windanta ŋwa, danga mate kaŋ cine yeeji ga subu ŋwa saajo ra.» Alwaato din, Zippor ize Balak no ga ti Mowabancey se bonkooni.

⁵Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig.

⁵ Kal a na diyayaŋ donton Balaam, Beyor izo do. A go Petor, nga hayyaŋ laabo ra ga goro, isa beero jarga. A na Balaam ce ka ne a se: «Guna, kunda fo neeya kaŋ gana ka fun Misira, i go ga laabo kulu daabu. I go, i zumbu ay jarga.

⁶Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.

⁶ Ay ga ni ŋwaaray, ma kaa sohõ ka kunda din laali ay se, zama i bisa ay gaabi. Hambara yaadin gaa ay ga du k'i kar ka te i boŋ zaama, ay m'i gaaray ka kaa laabo ra. Zama ay bay kaŋ boro kaŋ ni ga albarkandi, bora din ga goro albarkante. Boro kaŋ ni ga laali mo ga ciya laalante.»

⁷Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.

⁷ Woodin boŋ no Mowab arkusey da Midiyan arkusey dira, i gonda gunayaŋ alhakkuyaŋ ngey kambey ra. I kaa Balaam do, ka Balak sanney salaŋ a se.

⁸Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam.

⁸ A ne i se: «Wa zumbu ne cino wo. Ay mo ga tu araŋ se da haŋ kaŋ Rabbi ga ci ay se.» Mowab koyey binde zumbu Balaam gaa.

⁹Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig?

⁹ Kala Irikoy kaa Balaam do k'a hã ka ne: «May yaŋ no borey wo kaŋ go ni do?»

¹⁰Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig:

¹⁰ Balaam tu ka ne Irikoy se: «Mowab bonkoono Balak Zippor izo no ka donton ay gaa ka ne:

¹¹Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut.

¹¹ ‹Guna kunda fo neeya kaŋ fun Misira. I na laabo kulu daabu. Ma kaa sohõ k'i laali ay se. Hambara nd'ay n'i wongu, ay ga du k'i gaaray.› »

¹²Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.

¹² Amma Irikoy ne Balaam se: «Ma si koy i banda. Ni ma si kunda din laali mo, zama albarkante yaŋ no.»

¹³Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder.

¹³ Susuba ra Balaam tu Balak koyey se ka ne: «Wa ye araŋ laabo ra, zama Rabbi mana yadda ay ma koy araŋ banda.»

¹⁴Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss.

¹⁴ Kala Mowab koyey tun ka ye Balak do ka ne: «Balaam wangu ka kaa iri banda.»

¹⁵Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første.

¹⁵ Kala Balak ye ka koyyaŋ donton, kaŋ baa da sintinay waney, kaŋ yaŋ gonda beeray mo ka bis'ey.

¹⁶Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig!

¹⁶ I kaa Balaam do mo, ka ne a se: «Mate kaŋ Zippor izo Balak ci neeya: ‹Ay ga ni ŋwaaray, ma si naŋ hay kulu ma ni ganji ay do kaayaŋ.

¹⁷Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig!

¹⁷ Zama sikka si ay ga ni beerandi gumo. Hay kulu kaŋ ni ga ci ay se mo ay g'a te. Ni ya ma kaa day, ka kunda wo laali ay se!› »

¹⁸Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort.

¹⁸ Amma Balaam tu ka ne Balak tamey se: «Baa Balak ga nga fuwo toonandi nda wura da nzarfu k'ay no, ay si hin ka Rabbi ay Irikoyo me sanney daaru, ya zabu wala ya tonton i gaa.

¹⁹Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig.

¹⁹ Amma araŋ ma kani ne cin woone mo koyne hal ay ma bay haŋ kaŋ no Rabbi ga ci ay se.»

²⁰Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig!

²⁰ Kala Irikoy kaa Balaam do cino ra ka ne a se: «Da borey kaa ka ni ce, kulu ni ma koy i banda. Amma haŋ kaŋ ay ga ci ni se hinne day no ni ga te.»

²¹Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger.

²¹ Balaam mo tun susuba ka kaari-ka daŋ nga farka nyaŋo gaa, ka koy Mowab koyey banda.

²²Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.

²² Amma Irikoy futu gumo a koyyaŋo sabbay se. Rabbi malayka mo kay a se fonda bindo ra ka te a se kosaray. Balaam go nga farka boŋ ga goro, a bannya hinka goono g'a dum.

²³Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.

²³ Kala sahãadin, farka di Rabbi malayka kaŋ go fonda ra ga kay, da takuba foobante nga kambe ra. Farka binde kamba ka fonda taŋ ka koy faro ra. Kala Balaam na farka kar k'a ye fonda ra.

²⁴Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.

²⁴ Hino Rabbi malayka kay fonda bindi ra reyzin kaley game ra, cinari yaŋ go kambu hinka kulu gaa.

²⁵Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.

²⁵ Kaŋ farka di Rabbi malayka, a lamba cinari fa gaa ka Balaam ce fa kankam cinaro gaa. Nga mo ye ka farka kar.

²⁶Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.

²⁶ Rabbi malayka koy jina koyne, ka kay nangu fo kaŋ fonda ga kankam, kaŋ i si hin ka kamba, hala kambe ŋwaari haray wala kamba wow haray.

²⁷Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.

²⁷ Kaŋ farka di Rabbi malayka, kulu a gurfa Balaam cire. Kala Balaam bina tun. A na farka kar da nga goobo.

²⁸Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger?

²⁸ Waato din gaa no Rabbi na farka meyo fiti, hal a salaŋ Balaam se ka ne: «Ifo n'ay te ni se, kaŋ ni g'ay kar hala sorro hinza wo?»

²⁹Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel.

²⁹ Kala Balaam tu farka se ka ne: «Zama ni n'ay hahaara no. Da day takuba go ay kambe ra, doŋ ay ga ni wi no sohõ.»

³⁰Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei!

³⁰ Amma farka tu Balaam se ka ne: «Manti ay ya ni farka no, kaŋ boŋ ni ga kaaru waati kulu hala ka kaa hunkuna? Ay doona ka yaawo cine te ni se no, wala?» Balaam tu ka ne: «Abada!»

³¹Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.

³¹ Waato din gaa no Rabbi na Balaam moy fiti hal a di Rabbi malayka kaŋ goono ga kay fonda ra, a takuba mo go kamba ra ga gaay. Balaam mo na nga boŋ sumbal ka gande biri.

³²Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.

³² Rabbi malayka ne a se: «Ifo se no ni na ni farka kar sorro hinza din kulu? Ma haggoy fa! Ay kaa ka ni kosaray no, zama halaciyaŋ fondo no ni goono ga gana ay jine.

³³Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve.

³³ Ni farka mo di ay ka kamba ay se hala sorro hinza. D'a mana kamba ay se mo no, doŋ daahir ay ga ni wi ka nga din naŋ da fundi.»

³⁴Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.

³⁴ Kala Balaam ne Rabbi malayka se: «Ay na zunubi te, zama ay mana bay hala ni go fonda ra ga kay ay jine. Baa sohõ mo, d'a mana kaan ni se, ay ga ye ay ce banda.»

³⁵Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.

³⁵ Rabbi malayka tu ka ne Balaam se: «Ma koy borey banda. Amma sanno kaŋ ay ga ci ni se, nga hinne no ni ga salaŋ.» Balaam binde na Balak koyey gana ka koy.

³⁶Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense.

³⁶ Waato kaŋ Balak maa kaŋ Balaam go kaa, kal a fatta ka koy k'a kubay Mowab kwaara fo haray. Kwaara din go Arnon gooro jarga; laabo din hirro me no.

³⁷Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok?

³⁷ Balak mo salaŋ Balaam se ka ne: «Manti ay donton ka ni ŋwaaray ni ma kaa? Ifo se no ni mana kaa ay do za sintina gaa? Ay sinda hina ka beeray tonton ni se no?»

³⁸Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale.

³⁸ Balaam tu Balak se ka ne: «Guna, sohõ ay kaa ni do. Amma ay gonda dabari no, wala, kaŋ ga hay fo ci baa kayna? Sanno kaŋ Irikoy ga daŋ ay meyo ra, nga no ay mo ga salaŋ.»

³⁹Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

³⁹ Balaam na Balak dum kal i koy to Ciriyat-Huzot kwaara.

⁴⁰Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham.

⁴⁰ Noodin no Balak na yeejiyaŋ da feejiyaŋ salle sargay, ka ham samba i ra a ma koy Balaam do, nga nda koyey kaŋ yaŋ go a banda.

⁴¹Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket.

⁴¹ A ciya mo, susuba ra, kala Balak konda Balaam, i ma ziji Baal* tondey do. Za noodin no i di Israyla jama me-a-me.