¹Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

¹ Ruben da Gad izey gonda alman boobo. A se no, waato kaŋ i na Yazer laabu nda Jileyad laabu guna, i di kaŋ nangu hanno yaŋ no gumo alman se.

²kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

² Kala Gad da Ruben izey kaa ka salaŋ Musa nda Alfa Eliyezar da jama jine borey se. I ne:

³Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

³ «Atarot kwaara, da Dibon, da Yazer, da Nimra, da Hesbon, da Eleyale, da Sebam, da Nebo, da Beyon --

⁴det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

⁴ kaŋ ga ti laabo kaŋ Rabbi kar Israyla jama jine, laabu hanno no alman se. Iri, araŋ tamey mo, iri gonda alman.»

⁵Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

⁵ I ne: «Hala day iri gonda gaakuri araŋ do, wa naŋ i ma laabo wo no iri, araŋ tamey wo se, a ma ciya iri mayray hari. Wa si konda iri Urdun isa daŋanta.»

⁶Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

⁶ Musa tu Gad da Ruben kundey se ka ne: «Araŋ nya-izey ma koy wongu do, day araŋ wo ma goro ne, wala?

⁷Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

⁷ Ifo se no araŋ ga ba ka Israyla izey gaa yeenandi, hal i ma si daaru ka koy furo laabo kaŋ Rabbi no i se ra?

⁸Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

⁸ Yaadin no araŋ baabey te, waato kaŋ ay n'i donton i ma fun Kades-Barneya ka koy ka laabo guna.

⁹da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

⁹ Zama waato kaŋ i ziji ka koy Eskol gooro ra, i di laabo mo, kulu i na Israyla izey gaa yeenandi, hal i ma si furo laabo kaŋ Rabbi no i se ra.

¹⁰Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

¹⁰ Kala Rabbi bine tun han din hane. A ze mo ka ne:

¹¹Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

¹¹ ‹Daahir, alborey kulu kaŋ yaŋ fatta ka fun Misira laabo ra, za jiiri waranka izey ka koy beene, i ra baa afo si di laabo kaŋ ay ze d'a k'a no Ibrahim da Isaka nda Yakuba se. Zama i mana ay gana nda bine folloŋ.

¹²ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

¹² Kala Kaleb, Yefunna izo, Keni kuray bora no, a ga furo, nga nda Nun izo Yasuwa.› Zama ngey wo na Rabbi gana nda bine folloŋ.

¹³Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

¹³ Rabbi bina tun mo Israyla se, hala Rabbi naŋ i ma windi nda boŋdaray ganjo ra hala jiiri waytaaci. I soobay ka windi-windi kala zamana woodin borey kulu, kaŋ yaŋ na taali te Rabbi se bu ka ban.

¹⁴Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

¹⁴ Sohõ araŋ mo tun araŋ baabey gurbey ra, zunubikooney din izeyaŋ. Araŋ mo ga naŋ Rabbi bine ma koroŋ ka tonton Israyla se.

¹⁵for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

¹⁵ Zama d'araŋ kamba k'a naŋ, nga mo g'i naŋ i ma gay koyne ganjo ra. Yaadin gaa mo, araŋ ga dumo wo kulu halaci nooya.»

¹⁶Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

¹⁶ Amma i kaa ka maan Musa do ka ne: «Iri ga kaliyaŋ te iri almaney se, da kwaarayaŋ mo iri zankey se.

¹⁷men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

¹⁷ Amma iri bumbey ga wongu jinay sambu ka soola ka furo Israyla izey jine kal iri ma kond'ey k'i zumandi i nango ra. Iri zankey mo ga goro galley ra, laabo wo gorokoy sabbay se.

¹⁸Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

¹⁸ Iri si ye ka kaa iri windey do kala nda Israyla izey afo kulu du ka furo nga tubo ra jina.

¹⁹for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

¹⁹ Za kaŋ iri du iri tubo Urdun isa se ne-haray, wayna funay haray, iri si du tubu i banda Urdun daaranta da hala jina no-haray.»

²⁰Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

²⁰ Kala Musa salaŋ i se ka ne: «D'araŋ na woodin te, d'araŋ na wongu jinay sambu ka furo Rabbi jine ka koy wongo do,

²¹og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

²¹ d'araŋ soojey kulu nda ngey wongu jinayey na Urdun daŋandi Rabbi jine hal a ma nga ibarey gaaray nga jine,

²²og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

²² hal i ma laabo ŋwa mo Rabbi jine -- waato din gaa no araŋ ga ye ka kaa. Taali si araŋ gaa Rabbi do da Israyla mo do. Laabu woone mo ga ciya araŋ se tubu hari Rabbi jine.

²³Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

²³ Amma, d'araŋ mana te yaadin, guna, araŋ na zunubi te Rabbi se. Araŋ ma tabbat mo kaŋ araŋ zunubo ga to araŋ!

²⁴Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

²⁴ Wa galluyaŋ cina araŋ zankey se, wa kaliyaŋ te araŋ feejey se, ka soobay ka te mate kaŋ araŋ ci d'araŋ meyey.»

²⁵Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

²⁵ Kala Gad da Ruben izey salaŋ Musa se ka ne: «Iri, ni tamey, iri ga te mate kaŋ cine nin, iri jine bora, ni ne iri ma te.

²⁶våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

²⁶ Iri zankey d'iri wandey, d'iri almaney, d'iri kurey kulu ga goro neewo Jileyad kwaarey ra.

²⁷men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

²⁷ Amma iri, ni tamey, iri boro fo kulu kaŋ gonda wongu jinay, iri ga daŋandi Rabbi jine ka koy wongo do, mate kaŋ cine nin, iri jine bora, ni ci.»

²⁸Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

²⁸ Waato din gaa Musa na Alfa Eliyezar kaseeti, nga da Yasuwa Nun izo nda Israyla izey jine borey, sanda windey koyey mo.

²⁹Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

²⁹ A ne i se: «Gad da Ruben izey, d'i boro fo kulu nda nga wongu jinayey na Urdun daŋandi araŋ banda da Rabbi jine, hal araŋ ma laabo ŋwa, gaa no araŋ g'i no Jileyad laabo a ma ciya i wane.

³⁰men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

³⁰ Amma d'i wangu ka daŋandi araŋ banda ngey nda ngey wongu jinayey, kal i ma du tubu hari araŋ banda Kanaana laabo ra.»

³¹Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

³¹ Gad da Ruben izey binde tu ka ne: «Mate kaŋ cine Rabbi ci iri, ni tamey se, yaadin mo no iri ga te.

³²Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

³² Iri nd'iri wongu jinayey ga daŋandi Rabbi jine kala Kanaana laabo ra. Amma iri wane tubu hari ga goro iri se ne-haray Urdun daŋanta.»

³³Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

³³ Musa binde n'a no i se, sanda: Gad kunda, da Ruben kunda, da Yusufu izo Manasse kunda jara se. I du Amorancey bonkoono Sihon laabo, da Basan bonkoono Og laabo mo. I du i kwaarey kulu d'i laabey ka koy hal i hirrey me, danga laabo din kwaarey windanta.

³⁴Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

³⁴ Gad izey no ka kwaara woone yaŋ cina: Dibon, da Atarot, da Arower,

³⁵og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

³⁵ da Atrot-Sofan, da Yazer, da Yogbeha,

³⁶og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

³⁶ da Bayt-Nimra, da Bayt-Horon. Woodin yaŋ, birni cinarikoyyaŋ no. I na kaliyaŋ mo cina alman kurey se.

³⁷Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

³⁷ Ruben izey mo na Hesbon cina, da Eleyale, da Ciriyat-Ayim,

³⁸og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

³⁸ da Nebo, da Baal-Meyon, da Sebima (i n'i maayey barmay). I na maa taji yaŋ daŋ kwaarey kaŋ i cina din gaa.

³⁹Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

³⁹ Macir, Manasse ize fo no, a borey koy Jileyad kwaara k'a di. I na Amorancey kaŋ go noodin gaaray.

⁴⁰Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / {* nemlig hans efterkommere.}

⁴⁰ Kala Musa na Jileyad no Manasse kunda bora Macir se, a ma goro noodin.

⁴¹Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer. / {* amorittenes.}

⁴¹ Yayir mo, Manasse kunda boro fo no, a koy ka Jileyad kawyey di ka ne i se Yayir kawyey.

⁴²Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.

⁴² Noba koy ka Kenat di, nga nda nga kawyey, k'a maa daŋ ka ne a se Noba, nga bumbo maakooni.