1En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
1 Zijiyaŋ dooni no. Ay kankamo ra ay hẽ Rabbi gaa, a tu ay se mo.
2Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
2 Ya Rabbi, m'ay fundo faaba meyey kaŋ ga tangari te yaŋ gaa, Da deene kaŋ ga halli mo gaa.
3Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
3 Ya nin, deene kaŋ ga halli, ifo no i ga ni no, Ifo mo no i ga tonton ni se?
4Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}
4 To, wongaari hangawey kaŋ gonda deene, Ngey da zam tuuri danj'izeyaŋ no.
5Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}
5 Kaari ay, za kaŋ ay goono ga yawtaray te Mesek ra, Za kaŋ ay goono ga goro Kedar bukka ra.
6Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
6 Ay fundo gay gumo a goono ga goro borey kaŋ yaŋ konna laakal kanay banda.
7Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
7 Ay wo, laakal kanay no ay ga ba, Amma d'ay salaŋ, wongu no i ga ba.