1En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;
1 Zijiyaŋ dooni no. Saaya kaŋ Rabbi ye ka kande Sihiyona izey kaŋ koy tamtaray, Iri ciya sanda boro kaŋ goono ga hindiri.
2da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.
2 Alwaato din no iri meyey ga to da haari, Iri deeney mo gonda farhã baytuyaŋ. Kala dumi cindey game ra i ne: «Rabbi na muraadu beeriyaŋ te i se.»
3Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.
3 Lalle, muraaduyaŋ kaŋ ga beeri no Rabbi te iri se, Iri mo, iri goono ga maa kaani.
4Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet*! / {* likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn.}
4 Ya Rabbi, ma ye ka kande iri, iri ma fun tamtaray, Sanda Negeb* goorey hari zurey cine.
5De som sår med gråt, skal høste fryderop.
5 Borey kaŋ ga duma nda mundi ga wi da farhã.
6De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.
6 Bora kaŋ goono ga dira, a ga hẽ, A dumayaŋ gaaso go a se ga jare, A ga ye ka kaa da farhã kuuwayaŋ, A go ga kande nga bokey.