¹En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

¹ Zijiyaŋ dooni no. Suleymanu wane no. Da manti Rabbi no ka windo cina, Kulu cinakoy goono ga taabi no yaamo. Da manti Rabbi no ka gallo batu, Batuko jirbi jaŋa mo yaamo no.

²Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

² Yaamo no araŋ se, araŋ ma tun za da hinay, Araŋ ma te cin mo hala araŋ ma fulanzam, Araŋ ma taabi ŋwaari ŋwa. Zama Rabbi ga nga baakoy no jirbi.

³Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

³ A go, izeyaŋ ya tubu no kaŋ ga fun Rabbi do, Gunde izey mo a alhakku no.

⁴Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

⁴ Sanda hangawyaŋ kaŋ go boro gaabikooni kambe ra, Yaadin cine no zankataray izey bara nd'a.

⁵Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

⁵ Albarkante no bora kaŋ a tonga ga to d'ey. Haawi s'i di waati kaŋ i ga kakaw da ibarey faada meyey ra.