1En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
1 Dawda wane no kaŋ a te waato kaŋ a zuru nga izo Absalom se.
2Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
2 Ya Rabbi, ay ibarey tonton hal i si lasaabu, Borey kaŋ yaŋ goono ga tun ay gaa ga baa gumo.
3Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}
3 Boro boobo no goono ga ne ay fundo boŋ: «Gaakasinay kulu s'a se Irikoy do.» (Wa dangay)
4Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
4 Amma, ya Rabbi, ni ya koray no ay se, Ni ya ay darza d'ay bina gaabandikwa mo no.
5Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
5 Ay jinda no ay hẽ d'a Rabbi gaa, A tu ay se mo nga tondi hananta ra. (Wa dangay)
6Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
6 Ay kani, ay jirbi, Ay mo hay, zama Rabbi goono g'ay kuru.
7Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
7 Boro zambarey baayaŋ kaŋ n'ay windi nda gaaba, I humburkumay s'ay di.
8Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
8 Ya Rabbi, tun! Ya ay Irikoyo, m'ay faaba! Zama ni n'ay ibarey kulu kar garbe gaa. Ni na laalakoyey hinjey bagu-bagu.
9Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.
9 Faaba wo Rabbi kambe ra n'a go. Ni albarka ma goro ni borey boŋ. (Wa dangay)