1Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
1 Dawda wane no waato kaŋ a na nga boŋ himandi follokom Abimelek jine, nga mo n'a gaaray, hal a dira.
2Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
2 Ay ga Rabbi sifa alwaati kulu, A saabuyaŋo mo ga goro ay me ra duumi.
3Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
3 Ay fundo ga fooma nda Rabbi. Boro kaŋ sinda boŋbeeray ga maa, a ga farhã mo.
4Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
4 Wa Rabbi beerandi ay banda, Iri m'a maa beerandi gumo mo care banda.
5Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
5 Ay na Rabbi ŋwaaray, a tu ay se mo. A n'ay soolam mo ka kaa ay humburkuma kulu ra.
6De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
6 I guna a do haray, i kaari, I moydumey mo, haawi s'i di abada.
7Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
7 Taabante woone hẽ, Rabbi maa a se mo, A n'a faaba k'a kaa nga taabey kulu ra.
8Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
8 Rabbi malayka ga gata sinji borey kaŋ yaŋ ga humbur'a windanta, a g'i faaba mo.
9Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
9 Wa taba ka maa kaŋ Rabbi ya gomnikoy no. Albarkante no boro kaŋ ga de a gaa.
10Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
10 Ya araŋ a hanantey, wa humburu Rabbi. Zama jaŋay si no borey kaŋ yaŋ ga humbur'a se.
11De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
11 Muusu beeri izey ga jaŋ, i ga maa haray mo, Amma borey kaŋ yaŋ ga Rabbi ceeci si jaŋ hari hanno kulu.
12Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
12 Ya araŋ zankey, wa kaa, wa hanga jeeri ay se, Ay g'araŋ dondonandi Rabbi humburkumay.
13Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
13 May no boro kaŋ ga ba fundi, Kaŋ ga ba nga ma di jirbi hanney?
14Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
14 To! Kal ni ma ni deena gaay laala ciyaŋ gaa, Ni meyo mo ma si gulinci salaŋ.
15Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
15 Ma fay da goy laalo ka ihanno te, Ma laakal kanay ceeci k'a gana mo.
16Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
16 Rabbi moy go adilantey gaa, A hangey mo go feerante i hẽeney se.
17Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
17 Rabbi moyduma ga bare ka gaaba da goy laalo teekoy, Zama nga m'i fonguyaŋ tuusu ndunnya boŋ.
18Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
18 Adilantey ga hẽ, Rabbi ga maa, A g'i soolam ka kaa i taabey kulu ra mo.
19Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
19 Rabbi ga maan bine-saray-koyey, A ga borey kaŋ yaŋ gonda bine suugay faaba.
20Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
20 Adilante masiibey wo iboobo no, Day Rabbi g'a soolam ka kaa i kulu ra.
21Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
21 A ga haggoy d'a biriyey kulu, I ra baa afolloŋ si ceeri.
22Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
22 Laala ga boro laaley wi, Borey kaŋ yaŋ ga konna adilantey mo, ciiti g'i zeeri.
23Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
23 Rabbi ga nga tamey fundey fansa. Borey kaŋ yaŋ ga de a gaa mo, Ciiti si baa afolloŋ zeeri i ra.