¹En salme av David; til ihukommelse.

¹ Dawda baytu fo kaŋ a te fongandiyaŋ se.

²Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

² Ya Rabbi, ma si deen'ay gaa ni futa ra, Ma s'ay gooji mo ni dukuri korna ra.

³For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

³ Zama ni hangawey furo ay ra, Ni kamba mo goono g'ay naan da gaabi.

⁴Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

⁴ Ay sinda baani ay hamo ra ni dukuro sabbay se, Gaabi mo si no ay biriyey ra ay zunubey sabbay se.

⁵For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

⁵ Zama ay hartayaŋey ku d'ay boŋo, Sanda jaraw tiŋo cine, i bis'ay gaabi.

⁶Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

⁶ Ay biyey te haw, i fumbu ay saamotara sabbay se.

⁷Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

⁷ Ay gungum; ay sooli gumo, Zaaro me muudu ay goono ga dira nda bina sunnay.

⁸For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

⁸ Zama ay gunde calbey to da tonyaŋ, Ay hamo kulu ra mo sinda baani.

⁹Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

⁹ Ay dusu, ay tutubu-tutubu, Ay wurru bine ra laakal-kanay-jaŋay sabbay se.

¹⁰Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

¹⁰ Ya Koy Beero, haŋ kaŋ ay ga laami kulu go ni jine, Ay durayyaŋo mo si tugante ni se.

¹¹Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

¹¹ Ay bina go ga fittaw, ay gaabo fay d'ay, Baa ay moy annura mo daray ay se.

¹²Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

¹² Ay baakoy d'ay corey kay nangu mooro, I goono ga di ay masiiba, Ay dumey mo go ga kay nangu mooro.

¹³Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

¹³ Ay fundo ceecikoy mo na hirrimiyaŋ sinji ay se. Ngey mo kaŋ yaŋ ga ba ngey m'ay zamba goono ga halaciyaŋ ci, Zaari me-a-me i goono ga gulinci soola.

¹⁴Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

¹⁴ Amma ay wo hima sanda lutu, yana maa. Ay ga hima beebe kaŋ si nga me fiti.

¹⁵Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

¹⁵ Oho, ay ga hima sanda boro kaŋ si maa, Kaŋ kobay si no a me ra.

¹⁶For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

¹⁶ Ya Rabbi, za kaŋ ni gaa no ay ga beeje sinji, Ya Koy Beero, ay Irikoyo, ni ga tu.

¹⁷For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

¹⁷ Zama ay ne: «Waati kaŋ ay cey ga tansi, Kaŋ i ga boŋ jare ay se ka gaaba nd'ay, I ma si farhã ay boŋ.»

¹⁸For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

¹⁸ Zama ay wo ga ba ka kaŋ, Ay bine sara mo go ay jine waati kulu.

¹⁹For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

¹⁹ Zama ay g'ay taalo bangandi, Ay to da humburkumay ay zunubo sabbay se.

²⁰Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

²⁰ Amma ay ibarey ya iboobo no, i gonda hina mo. Borey kaŋ yaŋ wongu ay sabaabu kulu si, Ngey wo tonton gumo.

²¹Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

²¹ Borey mo kaŋ ga laala bana ihanno se ya yanjekaariyaŋ no ay se, Zama haŋ kaŋ ga boori no ay goono ga gana.

²²Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

²² Ya Rabbi, ma s'ay furu; ya ay Irikoyo, ma si mooru ay.

²³Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

²³ Ya ay Koyo, ya ay faaba, ma waasu k'ay gaa.