¹En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

¹ Asaf baytu fo no. Hinkoyo, Rabbi Irikoy salaŋ, A na ndunnya ce za wayna funyaŋ kal a kaŋyaŋ.

²Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

² Irikoy kaaro fun Sihiyona ra, Darza toonante no.

³Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

³ Iri Irikoyo go kaa, a si dangay bo. Danji go ga di a jine, Danjo go ga follo mo a windanta gumo.

⁴Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

⁴ A ga beeney ce beene, A ga ganda mo ce, zama a ma ciiti nga borey se.

⁵Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

⁵ «W'ay hanantey margu ay se, Ngey, borey kaŋ yaŋ sappe nda ay sargay boŋ.»

⁶Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

⁶ Beeney goono g'a adilitara baaro fe, Zama Irikoy bumbo ya ciitiko no. (Wa dangay)

⁷Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

⁷ «Ya araŋ ay borey, wa maa, ay mo ga salaŋ. Ya Israyla, ay ga seeda ni boŋ mo. Ay no ga ti Irikoy, ni Irikoyo.

⁸Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

⁸ Ay si kaseeti ni gaa ni sargayey se bo. Ni sargayey kaŋ i ga ton, waati kulu i go ay jine.

⁹Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

⁹ Ay si yeeji ta ni windo ra, Wala jindiyaŋ ni hincin kurey ra.

¹⁰For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

¹⁰ Manti ganji ham kulu ay wane no, Da tudu zambarey boŋ alman izey?

¹¹Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

¹¹ Ay gonda tondey kulu boŋ curayzey bayray, Hay kulu kaŋ ga nyooti farey ra mo, ay wane yaŋ no.

¹²Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

¹² Baa ay ga maa haray, ay si ci ni se bo, Zama ndunnya ya ay wane no, nga nda nga tooyaŋo.

¹³Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

¹³ Ay ga yeeji ham ŋwa, Wala ay ga hincin jindi kuri haŋ no?

¹⁴Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

¹⁴ Ma saabuyaŋ sargay salle Irikoy se, Ma ni sarti kulu bana Beeray-Beeri-Koyo se.

¹⁵og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

¹⁵ Ma ce ay maa boŋ mo masiiba zaari ra. Ay ga ni faaba, ni mo g'ay beerandi.»

¹⁶Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

¹⁶ Amma boro laalo, Irikoy goono ga ne a se: «Ifo ga ti ni kobay kaŋ se ni g'ay hin sanney ci, Hala ni n'ay sappa sambu ni me ra?

¹⁷Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

¹⁷ Zama ni wongu goojiyaŋ, Ni go g'ay sanney mo furu ni banda.

¹⁸Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

¹⁸ Da ni di zay, nin d'a ga te me fo, Ni ga hangasinay da zina-teerey mo.

¹⁹Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

¹⁹ Ni go ga ni meyo nooyandi mo sanni laalo se, Ni deena mo goono ga gulinci ci.

²⁰Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

²⁰ Ni ga goro ka ni nya-ize beeri, Izo kaŋ ni nyaŋo hay, ni go g'a alaasiray.

²¹Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

²¹ Ni na hayey din te, amma ay dangay. Ni go ga tammahã ay ya ni cine no. Day ay ga deeni ni gaa, ay ma ni cabe taray kwaaray.

²²Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

²² Ya araŋ kaŋ ga dinya Irikoy gaa, Wa te laakal da woodin fa! Zama ay ma si araŋ nyage-nyage, faabako si no.

²³Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

²³ Boro kulu kaŋ na saabuyaŋ sarga no, A goono g'ay beerandi no. Boro kaŋ na nga muraadey sasabandi mo, Ay wo, Irikoy, ay g'ay faaba cabe a koy se.»