¹En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

¹ Asaf baytu fo no. Ya Irikoy, dumi cindey furo ni laabo ra, I na ni fu hananta ziibandi, I na Urusalima zeeri ka te kurmu.

²De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

² I na ni tam buukoy nooyandi beene curey se i ma ŋwa, Ni hanantey hamey mo, i n'i no ndunnya ganji hamey se.

³De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

³ I n'i kurey mun sanda hari cine Urusalima windanta, Fijiko si no mo.

⁴Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

⁴ Iri ciya haawi hari iri gorokasiney se, Donda-caray da hahaarayaŋ hari mo borey kaŋ yaŋ goono g'iri windi se.

⁵Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

⁵ Ya Rabbi, waati fo no a ga ban? Ni ga soobay ka futu hal abada no? Ni cansa ga soobay ka ŋwa no sanda danji cine?

⁶Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

⁶ Ma ni futay korna gusam dumi cindey kaŋ si ni bay boŋ. Mayrayey boŋ mo koyne kaŋ siino ga ni maa ce.

⁷For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

⁷ Zama i na Yakuba ŋwa ka ban, I n'a nangora ciya kurmu mo.

⁸Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

⁸ Ma si fongu iri kaayey taaley gaa k'i dake iri boŋ mo. Ma naŋ ni bakarawo ma waasu ka kaa k'iri kubay, Zama iri di kayna gumo.

⁹Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

⁹ Ya iri faaba Irikoyo, m'iri gaa ni maa darza sabbay se. M'iri kaa kambe, m'iri zunubey yaafa mo, Ni maa wo sabbay se.

¹⁰Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

¹⁰ Ifo se no dumi cindey ga ne: «Man no i Irikoyo go me?» Ni tamey kurey kaŋ i mun din, I ma bay a fansa banayaŋo gaa ndunnya dumi cindey ra iri jine.

¹¹la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

¹¹ Hawantey durayyaŋo ma to ni do. Ni hino beera boŋ ni ma borey kaŋ yaŋ i suuban buuyaŋ se din hallasi.

¹²og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

¹² Ya ay Koyo, wowo kaŋ iri gorokasiney na ni wow d'a din, M'a yeti i se i gandey ra hala labu-care iyye.

¹³Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

¹³ Yaadin gaa no iri, ni borey, Kaŋ ga ti ni kuray nango feejey, Iri ga saabu ni se hal abada. Iri ga ni sifayaŋo cabe zamaney kulu se.