1En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}
1 Kora izey baytu fo no. Doonkoy jine bora se. I m'a doon da seese karyaŋ. Heman Ezra bora baytu fo no.
2Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Ya Rabbi, ay faaba Irikoyo, Cin da zaari ay hẽ ni jine.
3La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 Naŋ ay adduwa ma furo ni do. Ma ni hanga jeeri ka maa ay hẽeno se.
4For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
4 Zama ay fundo go ga to da masiiba maayaŋ, Ay fundo go ga maan Alaahara gaa mo.
5Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 I g'ay lasaabu borey kaŋ yaŋ ga gunguray ka koy guuso ra banda, Ay ga hima boro kaŋ sinda gaabi.
6frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}
6 Furante no ay go buukoy ra, danga borey kaŋ yaŋ i wi, Kaŋ yaŋ ga kani saaray ra, Borey kaŋ yaŋ ni si ye ka fongu i gaa koyne, Dumbanteyaŋ no, i fun ni kamba ra.
7Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Ni n'ay jisi guuso ra hala ganda, Kubay nangey ra, guusuyaŋey ra.
8Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
8 Ni futa go g'ay naan. Ni n'ay taabandi nda ni bondayey kulu. (Wa dangay)
9Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Ni n'ay corey moorandi ay, Ni n'ay ciya fanta hari i do. Ay go daabante, ay si hin ka fatta.
10Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Ay mwa suugu taabi sabbay se. Ya Rabbi, han kulu ay na ni ce, Ay n'ay kambey salle ni do haray.
11Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
11 Ni ga dambara goyyaŋ te buukoy se no? Buuko biyey ga tun ka ni sifa, wala? (Wa dangay)
12Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 I ga ni baakasinay suujo baaru dede saaray ra no? Wala ni naanayo mo halaciyaŋ ra?
13Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 I ga ni dambara goyey bayrandi kubay ra no? I ga ni adilitara mo bayrandi dinyayaŋ laabu ra, wala?
14Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Amma nin, ya Rabbi, ni gaa no ay hẽ gaakasinay se, Susubay mo ay adduwey ga koy ni jine.
15Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Ya Rabbi, ifo se no ni n'ay fundo hibandi? Ifo se no ni na ni moyduma tugu ay se?
16Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Za ay go zanka ay na taabi haŋ, A go, ay ga ba ka bu mo. Ay go ni humburkumay beerey haŋyaŋ bindo ra, Ay boŋ haw.
17Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Ni futay korna gana ay boŋ, Ni humburkumay beerey n'ay halaci.
18De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 I n'ay windi sanda hari boobo zaari me-a-me, I n'ay koli ka windi ce folloŋ.
19Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
19 Ni _n'ay|_ baako da hangasin kulu moorandi ay, Ay mo-ka-bayray borey mo go kubay ra.