¹En læresalme av Etan, esrahitten.

¹ Ezra bora Etan baytu fo no.

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

² Ay ga Rabbi baakasinay suujey baytu hal abada. Ay meyo no ay ga ni naanayo baaru seeda nd'a zamaney kulu se.

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

³ Zama ay ne: «Baakasinay suuji ga tonton hal abada, Ni ga ni naanayo sinji hala beeney ra.»

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁴ Ni ne: «Ay na alkawli sambu ay suubananta se, Ay ze ay tamo Dawda se

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁵ ka ne: ‹Ay ga ni dumo sinji hal abada, Ay ma ni karga mo tabbatandi hala ka koy zamaney kulu gaa.› » (Wa dangay)

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁶ Ya Rabbi, beeney ga ni dambara goyey sifa, I ga ni naanayo mo sifa hanantey marga jama ra.

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁷ Zama may no ka bara beene kaŋ i ga deedandi Rabbi gaa? Hinkoyey izey ra, may no ga hima Rabbi?

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁸ Irikoy ya humburkumay hari no hanantey faada ra, Dambarandiyankoy mo no ka bisa borey kulu kaŋ goono g'a windi.

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

⁹ Ya Rabbi Irikoy Kundeykoyo, May no ga ti gaabikoy sanda ni cine, ya Rabbi Hinkoyo? Ni naanayo mo go ni windanta.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹⁰ Ni ga teeko boŋbeera dabari, Waati kaŋ bonday beerey ga tun ka ciciri, Ni ga i kanandi no.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹¹ Ni bumbo no ka Rahab ceeri-ceeri, Sanda nga kaŋ i wi cine. Ni na ni ibarey say-say da ni kambe gaabikoono.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹² Beeney ya ni wane no, ganda laabo mo ni wane no. Ndunnya da nga tooyaŋo, nin no k'i sinji.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹³ Azawa da dandi kamba, nin no k'i taka, Tabor da Hermon goono ga farhã kuuwa te ni maa ra.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁴ Ni gonda kambe gaabikooni, Ni kambe jasa ya gaabikooni no, Ni kambe ŋwaaro mo beeraykoy no.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁵ Adilitaray da cimi ciiti, ngey no ga ti ni karga tiksa. Baakasinay suuji nda cimi no go ga dira ni jine.

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁶ Albarkante no dumo din kaŋ ga waani ni sifayaŋ, Ya Rabbi, i goono ga dira ni moyduma kaaro ra.

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁷ I ga farhã ni maa ra zaari me-a-me, Ni adilitara ra mo no i du beeray.

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁸ Zama nin no ga ti i gaabo darza, ni yaddayaŋo ra no ni g'iri hillo tunandi.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

¹⁹ Zama iri korayo ya Rabbi wane no, Sanda iri Bonkoono, Israyla wane Hananyankoyo nooya.

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²⁰ Waato no ni salaŋ ni ganakoy se bangandi ra ka ne: «Ay na gaakasinay dake bora kaŋ gonda hina din boŋ. Ay na boro fo kaŋ i suuban borey ra beerandi.

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²¹ Ay du ay tamo Dawda, ay n'ay ji hananta tuusu a gaa.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²² A do no ay kamba ga tabbat, ay kamba g'a gaabandi.

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²³ Ibare s'a tilasandi a ma nooru nda hari bana, Laala izey mo s'a taabandi.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁴ Ay g'a yanjekaarey kar ka zeeri a jine, Ay ma borey kaŋ yaŋ ga konn'a mo kar.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁵ Amma ay naanayo d'ay baakasinay suujo ga goro a banda, Ay maa ra mo no a hillo ga beeri.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁶ Ay g'a kambe dake teeko boŋ, A kambe ŋwaaro mo isey boŋ.

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁷ A g'ay ce ka ne: ‹Nin no ga ti ay Baaba, D'ay Irikoyo, d'ay faaba tondi daaro mo.›

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁸ Ay mo g'a ciya ay hay-jina, Kaŋ gonda beeray ka bisa i kulu ndunnya bonkooney ra.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

²⁹ Ay ga haggoy d'ay baakasinay suujo a do haray hal abada, Ay g'ay alkawlo mo tabbatandi a se.

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³⁰ Ay ga naŋ a banda ma duumi hal abada, A karga mo sanda beene jirbey cine.

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³¹ D'a izey fay d'ay asariya, i mana ay ciitey gana mo,

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³² D'i n'ay hin sanney daaru, I mana ay lordey haggoy mo,

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³³ Waati din gaa no ay ga kaa i lordi daaruyaŋo gaa da goobu, Ya kaa i taaley gaa mo da barzu.

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁴ Amma ay s'ay baakasinay suujo hibandi ka kaa a gaa parkatak bo, Ay si fafagay goy te mo ay naanayo ra.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁵ Ay s'ay alkawlo feeri, Haŋ kaŋ fun ay me ra mo, ay s'a barmay.

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁶ Sorro fo no ay ze ay hananyaŋo boŋ, Ay si tangari Dawda se bo,

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁷ Nga ga ti: a banda ga tabbat hal abada, A karga mo sanda wayna cine no ay jine.

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁸ A ga sinji sanda hando cine hal abada, Sanda seeda naanaykoy kaŋ go beene batama ra no.» (Wa dangay)

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

³⁹ Amma ni wane suubananta, ni n'a furu no, Ni futu a se gumo mo.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴⁰ Ni na alkawlo kaŋ ni sambu ni tamo se fanta, Ni n'a koytara fuula zeeri k'a ziibandi.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴¹ Ni n'a birni cinarey kulu bagu-bagu, Ni n'a gallo ciya kurmu.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴² Fonda ganakoy kulu go g'a ku, A ciya wowi hari nga gorokasiney se.

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴³ Ni n'a yanjekaarey kambe ŋwaaro tunandi, Ni naŋ a ibarey kulu ma farhã.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁴ Oho, ni n'a takuba me kaana bare, Ni man'a gaabandi wongu ra.

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁵ Ni n'a darza wi, ni n'a koytaray karga catu ganda.

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁶ Ni n'a zankataray jirbey dunguriyandi, Ni n'a daabu nda haawi. (Wa dangay)

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁷ Ya Rabbi, kala waatifo? Ni ga soobay ka tugu no hal abada? Waatifo no ni futa kaŋ ga ŋwa sanda danji cine wo ga ban?

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁸ Ma fongu kaŋ ay aloomaro si ku, Ma fongu mate kaŋ ni na Adam-izey kulu taka i ga ciya yaamo.

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁴⁹ Man bora kaŋ ga funa, a ma jaŋ ka di buuyaŋ? Boro kaŋ ga nga fundo faaba Alaahara kambe, A go no, wala? (Wa dangay)

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵⁰ Ya ay Koyo, man ni waato baakasinay suujey, Wo kaŋ yaŋ ni ze d'a Dawda se ni naanayo ra?

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵¹ Ya ay Koyo, ma fongu wowey kaŋ ni tamey go ga haŋ, Mate kaŋ cine ay go ga dumi cindey kulu wowey jare ay ganda ra,

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵² Nangey kaŋ ni ibarey na wowey te, ya Rabbi, Nangey kaŋ i na ni wane suubananta ce gurbey wow.

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

⁵³ I ma Rabbi sifa hal abada! Amin! Amin!