¹Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

¹ Ya Rabbi, banayaŋ Irikoyo, Nin, Irikoy banayankoy, ma kaari zortandi!

²Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

² Ya ndunnya Ciitikwa, ma tun ka kay! Ma bana boŋbeeraykoyey gaa.

³Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

³ Ya Rabbi, hala waati fo? Waati fo no laalakoyey ga fay da ngey boŋ zamuuyaŋ?

⁴De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

⁴ I goono ga sanni yaamo dooru, I goono ga boŋbeeray sanniyaŋ te. Laala goy teekoy kulu goono ga fooma.

⁵Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

⁵ Ya Rabbi, i goono ga ni borey bagu-bagu, I na ni wane borey taabandi.

⁶Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

⁶ I goono ga wayboro kaŋ kurnye bu, Da yaw, da alatuumi mo wi.

⁷Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

⁷ I ga ne mo: «Rabbi si di. Yakuba Irikoyo si laakal ye bo.»

⁸Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

⁸ Ya araŋ, borey ra alman laakalkoyey, wa haggoy fa! Araŋ mo saamey, waati fo no araŋ ga te laakal?

⁹Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

⁹ Nga kaŋ na hanga sinji, nga wo si maa, wala? Wala mo nga kaŋ na mo te, a si di no?

¹⁰Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

¹⁰ Nga kaŋ ga dumi cindey gooji si kaseeti bo? Nga kaŋ ga boro dondonandi bayray.

¹¹Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

¹¹ Rabbi ga boro miiley bay, kaŋ yaamoyaŋ no.

¹²Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

¹² Ya Rabbi, albarkante no boro kaŋ ni ga gooji, Ni g'a dondonandi mo da ni asariya.

¹³for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

¹³ Zama ni m'a no fulanzamay k'a waa taabi jirbey, Hal i ga guusu hirrimi fansi laalakoyey se.

¹⁴For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

¹⁴ Zama Rabbi si fay da nga jama, A si nga waney furu mo.

¹⁵for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

¹⁵ Zama ciiti ga ye ka ciya adilitaray wane, Borey kulu kaŋ bine ga saba mo g'a gana.

¹⁶Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

¹⁶ May no ga furo ay se ka gaaba nda laala goy teekoy? May no ga kay ka gaaba nda taali-teerey ay se?

¹⁷Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

¹⁷ Da manti kaŋ Rabbi no ga ti ay Gaakwa, Doŋ a si gay kaŋ ay fundo ga goro siw nango ra.

¹⁸Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

¹⁸ Ya Rabbi, saaya kaŋ cine ay ne ay ce ga tansi, Ni baakasinay suujo n'ay gaay.

¹⁹Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

¹⁹ Karhã boobo kaŋ go ay gaa waate ni kunfayaŋey goono g'ay bine kaanandi.

²⁰Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

²⁰ Laala karga kaŋ ga zamba dabari te hin sanni boŋ, A ga gorokasinay da nin no?

²¹De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

²¹ Wuup, folloŋ! i tun adilante fundo se, I goono ga boro kaŋ sinda taali zeeri nda buuyaŋ ciiti.

²²Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

²² Amma Rabbi ya ay cinari kuuko no, Ay Irikoyo mo, ay koruyaŋ tondo mo no.

²³Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

²³ A n'i taaley ye i boŋ, A g'i tuusu i laalayaŋo ra, Rabbi iri Irikoyo g'i tuusu.