1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1 Wa kaa, iri ma farhã baytu te Rabbi se, Iri ma cilili iri faaba tondo se.
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2 Iri ma kaa a jine da saabuyaŋ, Iri ma farhã kuuwa te a se da baytuyaŋ.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3 Zama Rabbi ya Irikoy beeri no, Bonkooni bambata no de-koyey kulu boŋ.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4 A kambe ra no ndunnya guusuyaŋey go, Tondi kuukey yolley mo, a wane yaŋ no.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5 Teeko ya a wane no, nga mo no k'a te, A kambey mo no ka laabu koga te.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6 Wa kaa, iri ma sududu, iri ma gungum, Iri ma sombu Rabbi iri Takakwa jine
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7 zama nga ya iri Irikoyo no, Iri mo a kuray nangey boroyaŋ no, A kambe feejiyaŋ mo no. Hunkuna, d'araŋ maa a jinda,
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8 Wa s'araŋ biney sandandi, sanda Meriba ra wano cine, Sanda Massa zaaro cine saajo ra,
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9 Naŋ kaŋ araŋ kaayey n'ay gosi k'ay si. I di ay goyo,
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10 Jiiri waytaaci no ay na zamana din izey fanta. Ay ne: «Jama no kaŋ go ga daray ngey biney ra, I man'ay fondey bay mo.
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11 Woodin se no ay ze ay futa ra ka ne: ‹Daahir i si furo ay fulanzamyaŋo ra.› »