¹For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.

¹Zaferi ışık gibi parlayıncaya,Kurtuluşu meşale gibi yanıncaya dekSiyon uğruna susmayacak,Yeruşalim uğruna sessiz kalmayacağım.

²Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

²Uluslar senin zaferini,Bütün krallar görkemini görecek.RABbin kendi ağzıyla belirlediği yeni bir adla anılacaksın.

³Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.

³RABbin elinde güzellik tacı,Tanrının elinde krallık sarığı olacaksın.

⁴Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.

⁴Artık sana ‹‹Terk edilmiş››,Ülkene ‹‹Virane›› denmeyecek;Bunun yerine sana ‹‹Sevdiğim››,Ülkene ‹‹Evli›› denecek.Çünkü RAB seni seviyor,Ülken de evli sayılacak.

⁵For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.

⁵Bir delikanlı bir kızla nasıl evlenirse,Oğulların da seninle öyle evlenecek.Güvey gelinle nasıl sevinirse,Tanrın da seninle öyle sevinecek. veren seninle evlenecek››.

⁶På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere*; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren**, unn eder ingen ro! / {* JES 52, 8.} / {** om hans løfter.}

⁶Ey Yeruşalim, surlarına bekçiler diktim,Gece gündüz hiç susmayacaklar.Ey RABbe sözünü anımsatanlar, Yeruşalimi pekiştirene,Onu yeryüzünün övüncü kılana dekDurup dinlenmeden RABbe yakarın, Ona rahat vermeyin.

⁷Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!

⁸RAB sağ elini, güçlü kolunu kaldırıp ant içti:‹‹Tahılını bir daha düşmanlarına yedirmeyeceğim,Emek verdiğin yeni şarabı yabancılar içmeyecek.

⁸Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;

⁹Tahılı devşiren yiyecekVe RABbe övgüler sunacak.Üzümü toplayan,Şarabını kutsal avlularımda içecek.››

⁹men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.

¹⁰Geçin, geçin kent kapılarından!Halkın yolunu açın!Toprak yığıp yol yapın,Taşları ayıklayın, uluslar için sancak dikin!

¹⁰Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!

¹¹RAB çağrısını dünyanın dört bucağına duyurdu:‹‹Siyon kızına, ‹İşte kurtuluşun geliyor› deyin,‹Ücreti kendisiyle birlikte, ödülü önündedir.› ››

¹¹Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

¹²Siyon halkına, ‹‹RAB'bin fidyeyle kurtardığı kutsal halk›› diyecekler.Ve sen Yeruşalim,‹‹Aranan, terk edilmemiş kent›› diye anılacaksın.

¹²Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.