¹Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

¹Edomdanfç, BosradanfçAl giysiler içinde bu gelen kim?Göz kamaştırıcı giysiler içinde,Büyük güçle yürüyen kim?‹‹O benim! Adaleti duyuran,Kurtarmaya gücü olan.›› kentlerinden olan Bosra ise ‹‹Bağbozumu›› sözcüğünü çağrıştırıyor.

²Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?

²Giysilerin neden kırmızı?Üstün başın neden çukurda üzüm çiğneyen biri gibi kızıla bulanmış?

³Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.

³‹‹Çukurda üzümü tek başıma çiğnedim,Yanımda halklardan kimse yoktu.Öfkeyle çiğnedim onları,Gazapla ayaklarımın altına aldım.Kanları giysilerime sıçradı, bütün elbisemi kirletti.

⁴For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;

⁴Çünkü öç alma günü yüreğimdeydi,Halkımı kurtaracağım yıl gelmişti.

⁵og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,

⁵Baktım, yardım edecek kimse yoktu,Destek verecek kimsenin olmayışına şaştım;Gücüm kurtuluş sağladı,Gazabım bana destek oldu.

⁶og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne* i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden. / {* JES 19, 14; 24, 20. JER 48, 26.}

⁶Öfkeyle halkları çiğnedim,Onları gazapla sarhoş ettim,Yere akıttım kanlarını.››

⁷Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.

⁷Şefkati ve iyiliği uyarıncaBizim için yaptıklarından, evet,İsrail halkı için yaptığı bütün iyiliklerinden ötürüRABbin iyiliklerini ve övülesi işlerini anacağım.

⁸Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem.

⁸RAB dedi ki, ‹‹Onlar kuşkusuz benim halkım,Beni aldatmayacak çocuklardır.››Böylece onların Kurtarıcısı oldu.

⁹I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.

⁹Sıkıntı çektiklerinde O da sıkıntı çekti.Huzurundan çıkan melek onları kurtardı.Sevgisi ve merhametinden ötürü onları kurtardı,Geçmişte onları sürekli yüklenip taşıdı.

¹⁰Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem.

¹⁰Ama başkaldırıp Onun Kutsal Ruhunu incittiler.O da düşmanları olup onlara karşı savaştı.

¹¹Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,

¹¹Sonra halkı eski günleri,Musanın dönemini anımsadı.‹‹Çobanlarıyla birlikte onları denizden geçiren,Kutsal Ruhunu aralarına yerleştiren,Görkemli gücüyle Musanın sağında yol alan,Sonsuz onur kazanmak için önlerinde suları yaran,Bir at nasıl tökezlemeden kırdan geçerseOnları deniz yatağından öyle geçiren RAB nerede?››Diye sordular.

¹²han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn,

¹⁴Ovaya götürülen sürü gibiRABbin Ruhu onları rahata kavuşturdu.İşte adını onurlandırmak içinHalkına böyle yol gösterdi.

¹³han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet?

¹⁵Ya RAB, gökten bak,Kutsal, görkemli ve yüce yerinden bizi gör!Gayretin, gücün nerede?Gönlündeki özlem ve merhametiBizden esirgedin.

¹⁴Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn.

¹⁶Babamız sensin.İbrahim bizi tanımasa da,İsrail bizi kabul etmese de,Babamızsın, ya RAB,Ezelden beri adın ‹‹Kurtarıcımız››dır.

¹⁵Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig.

¹⁷Ya RAB, neden bizi yolundan saptırıyor,İnatçı kılıyor,Senden korkmamızı engelliyorsun?Kulların uğruna,Mirasın olan oymakların uğruna geri dön.

¹⁶For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.

¹⁸Kutsal halkın kısa süre tapınağına sahip oldu,Ama düşmanlarımız onu çiğnedi.

¹⁷Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!

¹⁹Öteden beri yönetmediğin,Sana ait olmayan bir halk gibi olduk.

¹⁸En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.

¹⁹Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.