¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Şuahlı Bildat şöyle yanıtladı:

²Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

²‹‹Ne zaman bitecek bu sözler?Biraz anlayışlı olun da konuşalım.

³Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

³Niçin hayvan yerine konuyoruz,Gözünüzde aptal sayılıyoruz?

⁴Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁴Sen kendini öfkenle paralıyorsun,Senin uğruna dünyadan vaz mı geçilecek?Kayalar yerini mi değiştirecek?

⁵Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁵‹‹Evet, kötünün ışığı sönecek,Ateşinin alevi parlamayacak.

⁶Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁶Çadırındaki ışık karanlığa dönecek,Yanındaki kandil sönecek.

⁷Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁷Adımlarının gücü zayıflayacak,Kurduğu düzene kendi düşecek.

⁸for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁸Ayakları onu ağa götürecek,Kendi ayağıyla tuzağa basacak.

⁹En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

⁹Topuğu kapana girecek,Tuzak onu kapacak.

¹⁰Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹⁰Toprağa gizlenmiş bir ilmek,Yoluna koyulmuş bir kapan bekliyor onu.

¹¹Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹¹Dehşet saracak onu her yandan,Her adımında onu kovalayacak.

¹²Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹²Gücünü kıtlık kemirecek,Tökezleyince, felaket yanında bitiverecek.

¹³Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

¹³Derisini hastalık yiyecek,Kollarıyla bacaklarını ölüm yutacak.

¹⁴Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁴Güvenli çadırından atılacak,Dehşet kralının önüne sürüklenecek.

¹⁵Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁵Çadırında ateş oturacak,Yurdunun üzerine kükürt saçılacak.

¹⁶Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁶Kökleri dipten kuruyacak,Dalları üstten solacak.

¹⁷Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁷Ülkede anısı yok olacak,Adı dünyadan silinecek.

¹⁸Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁸Işıktan karanlığa sürülecek,Dünyadan kovulacak.

¹⁹Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

¹⁹Ne çocuğu ne torunu kalacak halkı arasında,Yaşadığı yerde kimsesi kalmayacak.

²⁰Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

²⁰Batıdakiler onun yıkımına şaşacak,Doğudakiler dehşet içinde bakacak.

²¹Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

²¹Evet, kötülerin yaşamı işte böyle son bulur,Tanrı'yı tanımayanların varacağı yer budur.››