¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Naamalı Sofar şöyle yanıtladı:

²Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

²‹‹Sıkıntılı düşüncelerim beni yanıt vermeye zorluyor,Bu yüzden çok heyecanlıyım.

³hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

³Beni utandıran bir azar işitiyorum,Anlayışım yanıt vermemi gerektiriyor.

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁴‹‹Bilmiyor musun eskiden beri,İnsan dünyaya geldiğinden beri,

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁵Kötünün zafer çığlığı kısadır,Tanrısızın sevinciyse bir anlıktır.

⁶Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁶Boyu göklere erişse,Başı bulutlara değse bile,

⁷så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁷Sonsuza dek yok olacak, kendi pisliği gibi;Onu görmüş olanlar, ‹Nerede o?› diyecekler.

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁸Düş gibi uçacak, bir daha bulunamayacak,Gece görümü gibi yok olacak.

⁹Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

⁹Kendisini görmüş olan gözler bir daha onu görmeyecek,Yaşadığı yerde artık görünmeyecektir.

¹⁰Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹⁰Çocukları yoksulların lütfunu dileyecek,Malını kendi eliyle geri verecektir.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹¹Kemiklerini dolduran gençlik ateşiKendisiyle birlikte toprakta yatacak.

¹²Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

¹²‹‹Kötülük ağzında tatlı gözükse,Onu dilinin altına gizlese bile,

¹³sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

¹³Tutsa, bırakmasa,Damağının altına saklasa bile,

¹⁴så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁴Yediği yiyecek midesinde ekşiyecek,İçinde kobra zehirine dönüşecek.

¹⁵Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

¹⁵Yuttuğu servetleri kusacak,Tanrı onları midesinden çıkaracak.

¹⁶Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

¹⁶Kobra zehiri emecek,Engereğin zehir dişi onu öldürecek.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁷Akarsuların, bal ve ayran akan derelerinSefasını süremeyecek.

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁸Zahmetle kazandığınıYemeden geri verecek,Elde ettiği kazancın tadını çıkaramayacak.

¹⁹For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

¹⁹Çünkü yoksulları ezip yüzüstü bıraktı,Kendi yapmadığı evi zorla aldı.

²⁰han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

²⁰‹‹Hırsı yüzünden rahat nedir bilmedi,Serveti onu kurtaramayacak.

²¹Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

²¹Yediğinden artakalan olmadı,Bu yüzden bolluğu uzun sürmeyecek.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²²Varlık içinde yokluk çekecek,Sıkıntı tepesine binecek.

²³For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

²³Karnını tıka basa doyurduğunda,Tanrı kızgın öfkesini ondan çıkaracak,Üzerine gazap yağdıracak.

²⁴Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

²⁴Demir silahtan kaçacak olsa,Tunç ok onu delip geçecek.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁵Çekilince ok sırtından,Parıldayan ucu ödünden çıkacak,Dehşet çökecek üzerine.

²⁶Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

²⁶Koyu karanlık onun hazinelerini gözlüyor.Körüklenmemiş ateş onu yiyip bitirecek,Çadırında artakalanı tüketecek.

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

²⁷Suçunu gökler açığa çıkaracak,Yeryüzü ona karşı ayaklanacak.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁸Varlığını seller,Azgın sular götürecek Tanrının öfkelendiği gün.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

²⁹Budur kötünün Tanrı'dan aldığı pay,Budur Tanrı'nın ona verdiği miras.››