1Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
1RABbe şükredin, çünkü O iyidir,Sevgisi sonsuzdur.
2Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
2Böyle desin RABbin kurtardıkları,Düşman pençesinden özgür kıldıkları,
3og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
3Doğudan, batıdan, kuzeyden, güneydenfş,Bütün ülkelerden topladıkları.
4De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
4Issız çöllerde dolaştılar,Yerleşecekleri kente giden bir yol bulamadılar.
5De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
5Aç, susuz,Sefil oldular.
6Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
6O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
7og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
7Yerleşecekleri bir kente varıncaya dek,Onlara doğru yolda öncülük etti.
8De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
8Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için.
9for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
9Çünkü O susamış canın susuzluğunu giderir,Aç canı iyiliklerle doyurur.
10De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
10Zincire vurulmuş, acıyla kıvranan tutsaklar,Karanlıkta, zifiri karanlıkta oturmuştu.
11fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
11Çünkü Tanrının buyruklarına karşı çıkmışlardı,Küçümsemişlerdi Yüceler Yücesinin öğüdünü.
12Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
12Ağır işlerle hayatı onlara zehir etti,Çöktüler, yardım eden olmadı.
13Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
13O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden;
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
14Çıkardı karanlıktan, zifiri karanlıktan,Kopardı zincirlerini.
15De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
15Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
16for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
16Çünkü tunç kapıları kırdı,Demir kapı kollarını parçaladı O.
17De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
17Cezalarını buldu aptallar,Suçları, isyanları yüzünden.
18deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
18İğrenir olmuşlardı bütün yemeklerden,Ölümün kapılarına yaklaşmışlardı.
19Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
19O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
20Sözünü gönderip iyileştirdi onları,Kurtardı ölüm çukurundan.
21De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
21Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
22og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
22Şükran kurbanları sunsunlarVe sevinç çığlıklarıyla duyursunlar Onun yaptıklarını!
23De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
23Gemilerle denize açılanlar,Okyanuslarda iş yapanlar,
24de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
24RABbin işlerini,Derinliklerde yaptığı harikaları gördüler.
25Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
25Çünkü O buyurunca şiddetli bir fırtına koptu,Dalgalar şaha kalktı.
26De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
26Göklere yükselip diplere indi gemiler,Sıkıntıdan canları burunlarına geldi gemicilerin,
27De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
27Sarhoş gibi sallanıp sendelediler,Ustalıkları işe yaramadı.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
28O zaman sıkıntı içinde RABbe yakardılar,RAB kurtardı onları dertlerinden.
29Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
29Fırtınayı limanlığa çevirdi,Yatıştı dalgalar;
30Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
30Rahatlayınca sevindiler,Diledikleri limana götürdü RAB onları.
31De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
31Şükretsinler RABbe sevgisi için,İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
32og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
32Yüceltsinler Onu halk topluluğunda,Övgüler sunsunlar ileri gelenlerin toplantısında.
33Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
33Irmakları çöle çevirir,Pınarları kurak toprağa,
34et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
34Verimli toprağı çorak alana,Orada yaşayanların kötülüğü yüzünden.
35Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
35Çölü su birikintisine çevirir,Kuru toprağı pınara.
36Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
36Açları yerleştirir oraya;Oturacak bir kent kursunlar,
37Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
37Tarlalar ekip bağlar diksinler,Bol ürün alsınlar diye.
38Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
38RABbin kutsamasıyla,Çoğaldılar alabildiğine,Eksiltmedi hayvanlarını.
39Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
39Sonra azaldılar, alçaldılar,Baskı, sıkıntı ve acı yüzünden.
40Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
40RAB rezalet saçtı soylular üzerine,Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırdı onları.
41han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
41Ama yoksulu sefaletten kurtardı,Davar sürüsü gibi çoğalttı ailelerini.
42De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
42Doğru insanlar görüp sevinecek,Kötülerse ağzını kapayacak.
43Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
43Aklı olan bunları göz önünde tutsun,RAB'bin sevgisini dikkate alsın.