1Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
1Ey övgüler sunduğum Tanrı,Sessiz kalma!
2For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
2Çünkü kötüler, yalancılarBana karşı ağzını açtı,Karalıyorlar beni.
3Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
3Nefret dolu sözlerle beni kuşatıpYok yere bana savaş açtılar.
4Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
4Sevgime karşılık bana düşman oldular,Bense dua etmekteyim.
5Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
5İyiliğime kötülük,Sevgime nefretle karşılık verdiler.
6Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
6Kötü bir adam koy düşmanın başına,Sağında onu suçlayan biri dursun!
7Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
7Yargılanınca suçlu çıksın,Duası bile günah sayılsın!
8La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
8Ömrü kısa olsun,Görevini bir başkası üstlensin!
9La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
9Çocukları öksüz,Karısı dul kalsın!
10og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
10Çocukları avare gezip dilensin,Yıkık evlerinden uzakta yiyecek arasın!
11La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
11Bütün malları tefecinin ağına düşsün,Emeğini yabancılar yağmalasın!
12La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
12Kimse ona sevgi göstermesin,Öksüzlerine acıyan olmasın!
13La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
13Soyu kurusun,Bir kuşak sonra adı silinsin!
14Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
14Atalarının suçları RABbin önünde anılsın,Annesinin günahı silinmesin!
15De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
15Günahları hep RABbin önünde dursun,RAB anılarını yok etsin yeryüzünden!
16fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
16Çünkü düşmanım sevgi göstermeyi düşünmedi,Ölesiye baskı yaptı mazluma, yoksula,Yüreği kırık insana.
17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
17Sevdiği lanet başına gelsin!Madem kutsamaktan hoşlanmıyor,Uzak olsun ondan kutsamak!
18han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
18Laneti bir giysi gibi giydi,Su gibi içine, yağ gibi kemiklerine işlesin lanet!
19La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
19Bir giysi gibi onu örtünsün,Bir kuşak gibi hep onu sarsın! düşmanlarının konuşmasıdır.
20Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
20Düşmanlarıma, beni kötüleyenlere,RAB böyle karşılık versin!
21Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
21Ama sen, ey Egemen RAB,Adın uğruna bana ilgi göster;Kurtar beni, iyiliğin, sevgin uğruna!
22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
22Çünkü düşkün ve yoksulum,Yüreğim yaralı içimde.
23Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
23Batan güneş gibi geçip gidiyorum,Çekirge gibi silkilip atılıyorum.
24Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
24Dizlerim titriyor oruç tutmaktan;Bir deri bir kemiğe döndüm.
25Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
25Düşmanlarıma yüzkarası oldum;Beni görünce kafalarını sallıyorlar!
26Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
26Yardım et bana, ya RAB Tanrım;Kurtar beni sevgin uğruna!
27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
27Bilsinler bu işte senin elin olduğunu,Bunu senin yaptığını, ya RAB!
28De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
28Varsın lanet etsin onlar, sen kutsa beni,Bana saldıranlar utanacak,Ben kulunsa sevineceğim.
29Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
29Rezilliğe bürünsün beni suçlayanlar,Kaftan giyer gibi utançlarıyla örtünsünler!
30Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
30RABbe çok şükredeceğim,Kalabalığın arasında Ona övgüler dizeceğim;
31for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
31Çünkü O yoksulun sağında durur,Onu yargılayanlardan kurtarmak için.