1En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
1Bana: ‹‹RABbin evine gidelim›› dendikçeSevinirim.
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
2Ayaklarımız senin kapılarında,Ey Yeruşalim!
3Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
3Bitişik nizamda kurulmuş bir kenttirYeruşalim!
4hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
4Oymaklar çıkar oraya, RABbin oymakları,İsraile verilen öğüt uyarınca,RABbin adına şükretmek için.
5For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
5Çünkü orada yargı tahtları,Davut soyunun tahtları kurulmuştur.
6Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
6Esenlik dileyin Yeruşalime:‹‹Huzur bulsun seni sevenler!
7Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
7Surlarına esenlik,Saraylarına huzur egemen olsun!››
8For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
8Kardeşlerim, dostlarım için,‹‹Esenlik olsun sana!›› derim.
9For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
9Tanrımız RAB'bin evi içinİyilik dilerim sana.