1En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
1Gözlerimi sana kaldırıyorum,Ey göklerde taht kuran!
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
2Nasıl kulların gözleri efendilerinin,Hizmetçinin gözleri hanımının eline bakarsa,Bizim gözlerimiz de RAB Tanrımıza öyle bakar,O bize acıyıncaya dek.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
3Acı bize, ya RAB, acı;Gördüğümüz hakaret yeter de artar.
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
4Rahat yaşayanların alayları,Küstahların hakaretiCanımıza yetti.