¹En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

¹Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar;Şimdi söylesin İsrail:

²meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

²‹‹Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar,Ama yenemediler beni.

³Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

³Çiftçiler saban sürdüler sırtımda,Upuzun iz bıraktılar.››

⁴Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

⁴Ama RAB adildir,Kesti kötülerin bağlarını.

⁵De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

⁵Siyondan nefret eden herkesUtanç içinde geri çekilsin.

⁶de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

⁶Damlardaki ota,Büyümeden kuruyan ota dönsünler.

⁷Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

⁷Orakçı avucunu,Demetçi kucağını dolduramaz onunla.

⁸Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

⁸Yoldan geçenler de,‹‹RAB sizi kutsasın,RAB'bin adıyla sizi kutsarız›› demezler.