1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
1Derinliklerden sana sesleniyorum, ya RAB,
2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
2Sesimi işit, ya Rab,Yalvarışıma iyi kulak ver!
3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
3Ya RAB, sen suçların hesabını tutsan,Kim ayakta kalabilir, ya Rab?
4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
4Ama sen bağışlayıcısın,Öyle ki senden korkulsun.
5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
5RABbi gözlüyorum,Canım RABbi gözlüyor,Umut bağlıyorum Onun sözüne.
6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
6Sabahı gözleyenlerden,Evet, sabahı gözleyenlerden daha çok,Canım Rabbi gözlüyor.
7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
7Ey İsrail, RABbe umut bağla!Çünkü RABde sevgi,Tam kurtuluş vardır.
8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
8İsrail'i bütün suçlarındanFidyeyle O kurtaracaktır.