¹En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

¹Ya RAB, yüreğimde gurur yok,Gözüm yükseklerde değil.Büyük işlerle,Kendimi aşan harika işlerle uğraşmıyorum.

²Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

²Tersine, ana kucağında sütten kesilmiş çocuk gibi,Kendimi yatıştırıp huzur buldum,Sütten kesilmiş çocuğa döndüm.

³Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

³Ey İsrail, RAB'be umut bağlaŞimdiden sonsuza dek!