¹Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

¹Ellerime vuruşmayı,Parmaklarıma savaşmayı öğretenKayam RABbe övgüler olsun!

²min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

²Odur benim vefalı dostum, kalem,Kurtarıcım, kulem,Kalkanım, Ona sığınırım;Odur halkları bana boyun eğdiren!

³Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

³Ya RAB, insan ne ki, onu gözetesin,İnsan soyu ne ki, onu düşünesin?

⁴Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

⁴İnsan bir soluğu andırır,Günleri geçici bir gölge gibidir.

⁵Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

⁵Ya RAB, gökleri yar, aşağıya in,Dokun dağlara, tütsünler.

⁶La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

⁶Şimşek çaktır, dağıt düşmanı,Savur oklarını, şaşkına çevir onları.

⁷Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

⁷Yukarıdan elini uzat, kurtar beni;Çıkar derin sulardan,Al eloğlunun elinden.

⁸de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁸Onların ağzı yalan saçar,Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.

⁹Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

⁹Ey Tanrı, sana yeni bir ezgi söyleyeyim,Seni on telli çenkle, ilahilerle öveyim.

¹⁰du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

¹⁰Sensin kralları zafere ulaştıran,Kulun Davutu kötülük kılıcından kurtaran.

¹¹Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

¹¹Kurtar beni, özgür kılEloğlunun elinden.Onların ağzı yalan saçar,Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.

¹²forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

¹²O zaman gençliğindeSağlıklı yetişen fidan gibi olacak oğullarımız,Sarayın oymalı sütunları gibi olacak kızlarımız.

¹³forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

¹³Her türlü ürünle dolup taşacak ambarlarımız;Binlerce, on binlerce yavrulayacakÇayırlarda davarlarımız.

¹⁴at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

¹⁴Semiz olacak sığırlarımız;Surlarımıza gedik açılmayacak,İnsanlarımız sürgün edilmeyecek,Meydanlarımızda feryat duyulmayacak!

¹⁵Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

¹⁵Ne mutlu bunlara sahip olan halka!Ne mutlu Tanrısı RAB olan halka!