1Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
1RABbe övgüler sunun!Ne güzel, ne hoş Tanrımızı ilahilerle övmek!Ona övgü yaraşır.
2Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
2RAB yeniden kuruyor Yeruşalimi,Bir araya topluyor İsrailin sürgünlerini.
3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
3O kırık kalplileri iyileştirir,Yaralarını sarar.
4Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
4Yıldızların sayısını belirler,Her birini adıyla çağırır.
5Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
5Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür,Sınırsızdır anlayışı.
6Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
6RAB mazlumlara yardım eder,Kötüleri yere çalar.
7Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
7RABbe şükran ezgileri okuyun,Tanrımızı lirle, ilahilerle övün.
8ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
8Odur gökleri bulutlarla kaplayan,Yeryüzüne yağmur sağlayan,Dağlarda ot bitiren.
9Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
9O yiyecek sağlar hayvanlara,Bağrışan kuzgun yavrularına.
10Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
10Ne atın gücünden zevk alır,Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.
11Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
11RAB kendisinden korkanlardan,Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.
12Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
12RABbi yücelt, ey Yeruşalim!Tanrına övgüler sun, ey Siyon!
13For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
13Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar,İçindeki halkı kutsar.
14Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
14Sınırlarını esenlik içinde tutar,Seni en iyi buğdayla doyurur.
15Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
15Yeryüzüne buyruğunu gönderir,Sözü çarçabuk yayılır.
16Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
16Yapağı gibi kar yağdırır,Kırağıyı kül gibi saçar.
17Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
17Aşağıya iri iri dolu savurur,Kim dayanabilir soğuğuna?
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
18Buyruk verir, eritir buzları,Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.
19Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
19Sözünü Yakup soyuna,Kurallarını, ilkelerini İsraile bildirir.
20så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}
20Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu,Onlar O'nun ilkelerini bilmezler. RAB'be övgüler sunun!