Norwegian

Turkish

Psalms

146

1Halleluja! Min sjel, lov Herren!
1RABbe övgüler sunun!Ey gönlüm, RABbe övgüler sun.
2Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
2Yaşadıkça RABbe övgüler sunacak,Var oldukça Tanrıma ilahiler söyleyeceğim.
3Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
3Önderlere,Sizi kurtaramayacak insanlara güvenmeyin.
4Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
4O son soluğunu verince toprağa döner,O gün tasarıları da biter.
5Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
5Ne mutlu yardımcısı Yakupun Tanrısı olan insana,Umudu Tanrısı RABde olana!
6som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
6Yeri göğü,Denizi ve içindeki her şeyi yaratan,Sonsuza dek sadık kalan,
7som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
7Ezilenlerin hakkını alan,Açlara yiyecek sağlayan Odur. RAB tutsakları özgür kılar,
8Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
8Körlerin gözünü açar,İki büklüm olanları doğrultur,Doğruları sever.
9Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
9RAB garipleri korur,Öksüze, dul kadına yardım eder,Kötülerin yolunuysa saptırır.
10Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
10RAB Tanrın sonsuza dek, ey Siyon,Kuşaklar boyunca egemenlik sürecek. RAB'be övgüler sunun!