1En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.
1Koru beni, ey Tanrı,Çünkü sana sığınıyorum.
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -
2RABbe dedim ki, ‹‹Efendim sensin.Senden öte mutluluk yok benim için.››
3idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.
3Ülkedeki kutsallara gelince,Soyludur onlar, biricik zevkim onlardır.
4Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}
4Başka ilahların ardınca koşanların derdi artacak.Onların kan sunularını dökmeyeceğim,Adlarını ağzıma almayacağım.
5Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.
5Benim payıma,Benim kâseme düşen sensin, ya RAB;Yaşamım senin ellerinde.
6En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.
6Payıma ne güzel yerler düştü,Ne harika bir mirasım var!
7Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.
7Övgüler sunarım bana öğüt veren RABbe,Geceleri bile vicdanım uyarır beni.
8Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.
8Gözümü RABden ayırmam,Sağımda durduğu için sarsılmam.
9Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}
9Bu nedenle içim sevinç dolu, yüreğim coşuyor,Bedenim güven içinde.
10For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.
10Çünkü sen beni ölüler diyarına terk etmezsin,Sadık kulunun çürümesine izin vermezsin. kulunun ölüm çukurunu görmesine izin vermezsin.››
11Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.
11Yaşam yolunu bana bildirirsin.Bol sevinç vardır senin huzurunda,Sağ elinden mutluluk eksilmez.