1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
1Haklı davamı dinle, ya RAB,Feryadımı işit!Hilesiz dudaklardan çıkan duama kulak ver!
2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
2Haklı çıkar beni,Çünkü sen gerçeği görürsün.
3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
3Yüreğimi yokladın,Gece denedin,Sınadın beni,Kötü bir şey bulmadın;Kararlıyım, ağzımdan kötü söz çıkmaz,
4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
4Başkalarının yaptıklarına gelince,Ben senin sözlerine uyarakŞiddet yollarından kaçındım.
5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
5Sıkı adımlarla senin yollarını tuttum,Kaymadı ayaklarım.
6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
6Sana yakarıyorum, ey Tanrı,Çünkü beni yanıtlarsın;Kulak ver bana, dinle söylediklerimi!
7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
7Göster harika sevgini,Ey sana sığınanları saldırganlardan sağ eliyle kurtaran!
8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
8Koru beni gözbebeği gibi;Kanatlarının gölgesine gizle
9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
9Kötülerin saldırısından,Çevremi saran ölümcül düşmanlarımdan.
10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
10Yürekleri yağ bağlamış,Ağızları büyük laflar ediyor.
11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
11İzimi buldular, üzerime geliyorlar,Yere vurmak için gözetliyorlar.
12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
12Tıpkı parçalamak için sabırsızlanan bir aslan,Pusuya yatan genç bir aslan gibi.
13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
13Kalk, ya RAB, kes önlerini, eğ başlarını!Kılıcınla kurtar canımı kötülerden,
14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
14Elinle bu insanlardan, ya RAB,Yaşam payı bu dünyada olan insanlardan.Varsın karınları vereceğin cezalara doysun,Çocukları da yiyip doysun,Artanı torunlarına kalsın!
15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
15Ama ben doğruluk sayesinde yüzünü göreceğim senin,Uyanınca suretini görmeye doyacağım.