1Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1Seni seviyorum, gücüm sensin, ya RAB!
2Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır,Tanrım, kayam, sığınacak yerimdir,Kalkanım, güçlü kurtarıcım, korunağımdır!
3Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3Övgüye değer RABbe seslenir,Kurtulurum düşmanlarımdan.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4Ölüm iplerine dolanmıştım,Yıkım selleri basmıştı beni,
5Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5Ölüler diyarının bağları sarmıştı,Ölüm tuzakları çıkmıştı karşıma.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6Sıkıntı içinde RABbe yakardım,Yardıma çağırdım Tanrımı.Tapınağından sesimi duydu,Haykırışım kulaklarına ulaştı.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı,Titreyip sarsıldı dağların temelleri,Çünkü RAB öfkelenmişti.
8Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8Burnundan duman yükseldi,Ağzından kavurucu ateşVe korlar fışkırdı.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9Kara buluta basarakGökleri yarıp indi.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10Bir Keruva binip uçtu,Rüzgar kanatlar takarak hızla geldi.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11Karanlığı örtündü,Kara bulutları kendine çardak yaptı.
12Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12Varlığının parıltısından,Bulutlardan dolu ve korlar savruluyordu.
13Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13RAB göklerden gürledi,Duyurdu sesini Yüceler Yücesi,Dolu ve alevli korlarla.
14Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı,Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.
15Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
15Denizin dibi göründü,Yeryüzünün temelleri açığa çıktı, ya RAB,Senin azarlamandan,Burnundan çıkan güçlü soluktan.
16Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu,Çıkardı beni derin sulardan.
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17Beni zorlu düşmanımdan,Benden nefret edenlerden kurtardı,Çünkü onlar benden güçlüydü.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18Felaket günümde karşıma dikildiler,Ama RAB bana destek oldu.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19Beni huzura kavuşturdu,Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20RAB doğruluğumun karşılığını verdi,Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21Çünkü RABbin yolunda yürüdüm,Tanrımdan uzaklaşarak kötülük yapmadım.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22Onun bütün ilkelerini göz önünde tuttum,Kurallarından ayrılmadım.
23For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23Onun gözünde kusursuzdum,Suç işlemekten sakındım.
24Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24Bu yüzden RAB beni doğruluğumaVe gözünde pak olan ellerime göre ödüllendirdi.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25Sadık kuluna sadakat gösterir,Kusursuz olana kusursuz davranırsın.
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26Pak olanla pak olur,Eğriye eğri davranırsın.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27Alçakgönüllüleri kurtarır,Gururluların başını eğersin.
28For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28Işığımın kaynağı sensin, ya RAB, Tanrım!Karanlığımı aydınlatırsın.
29For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29Desteğinle akıncılara saldırır,Seninle surları aşarım, Tanrım.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30Tanrının yolu kusursuzdur,RABbin sözü arıdır.O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31Var mı RABden başka tanrı?Tanrımızdan başka kaya var mı?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32Tanrı beni güçle donatır,Yolumu kusursuz kılar.
33Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi,Doruklarda tutar beni.
34som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34Bana savaşmayı öğretti,Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.
35som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35Bana zafer kalkanını bağışlarsın,Sağ elin destekler,Alçakgönüllülüğün yüceltir beni.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36Bastığım yerleri genişletirsin,Burkulmaz bileklerim.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37Kovalayıp yetiştim düşmanlarıma,Hepsi yok olmadan geri dönmedim.
38Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38Ezdim onları, kalkamaz oldular,Ayaklarımın altına serildiler.
39Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39Savaş için beni güçle donattın,Bana başkaldıranları önümde yere serdin.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın,Benden nefret edenleri yok ettim.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı;RABbi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.
42De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42Ezdim onları, rüzgarın savurduğu toza döndüler,Sokak çamuru gibi savurup attım.
43Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın,Ulusların önderi yaptın,Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.
44Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44Duyar duymaz sözümü dinlediler,Yabancılar bana yaltaklandılar.
45Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45Yabancıların betleri benizleri attı,Titreyerek çıktılar kalelerinden.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46RAB yaşıyor! Kayama övgüler olsun!Yücelsin kurtarıcım Tanrı!
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47Odur öcümü alan,Halkları bana bağımlı kılan.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48Düşmanlarımdan kurtarır,Başkaldıranlardan üstün kılar beni,Zorbaların elinden alır.
49som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB,Adını ilahilerle öveceğim.
50Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır,Meshettiği krala, Davut'a ve soyunaSonsuza dek sevgi gösterir.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.