1En salme av David; til ihukommelse.
1Ya RAB, öfkelenip azarlama beni,Gazapla yola getirme!
2Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2Okların içime saplandı,Elin üzerime indi.
3For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3Öfken yüzünden sağlığım bozuldu,Günahım yüzünden rahatım kaçtı.
4Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4Çünkü suçlarım başımdan aştı,Taşınmaz bir yük gibi sırtımda ağırlaştı.
5For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5Akılsızlığım yüzündenYaralarım iğrenç, irinli.
6Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6Eğildim, iki büklüm oldum,Gün boyu yaslı dolaşıyorum.
7Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7Çünkü belim ateş içinde,Sağlığım bozuk.
8For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8Tükendim, ezildim alabildiğine,İnliyorum yüreğimin acısından.
9Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9Ya Rab, bütün özlemlerimi bilirsin,İniltilerim senden gizli değil.
10Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10Yüreğim çarpıyor, gücüm tükeniyor,Gözlerimin feri bile söndü.
11Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11Eşim dostum kaçar oldu derdimden,Yakınlarım uzak duruyor benden.
12Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12Canıma susayanlar bana tuzak kuruyor,Zararımı isteyenler kuyumu kazıyor,Gün boyu hileler düşünüyorlar.
13Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13Ama ben bir sağır gibi duymuyorum,Bir dilsiz gibi ağzımı açmıyorum;
14Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14Duymaz,Ağzında yanıt bulunmaz bir adama döndüm.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15Umudum sende, ya RAB,Sen yanıtlayacaksın, ya Rab, Tanrım benim!
16For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16Çünkü dua ediyorum: ‹‹Halime sevinmesinler,Ayağım kayınca böbürlenmesinler!››
17For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17Düşmek üzereyim,Acım hep içimde.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18Suçumu itiraf ediyorum,Günahım yüzünden kaygılanıyorum.
19For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19Ama düşmanlarım güçlü ve dinç,Yok yere benden nefret edenler çok.
20Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20İyiliğe karşı kötülük yapanlar bana karşı çıkar,İyiliğin peşinde olduğum için.
21Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21Beni terk etme, ya RAB!Ey Tanrım, benden uzak durma!
22Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22Yardımıma koş,Ya Rab, kurtuluşum benim!
23Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!