1Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.
1Sana seslenince yanıtla beni,Ey adil Tanrım!Ferahlat beni sıkıntıya düştüğümde,Lütfet bana, kulak ver duama.
2Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
2Ey insanlar, ne zamana dekOnurumu utanca çevireceksiniz?Ne zamana dek boş şeylere gönül verecek,Yalan peşinde koşacaksınız? |iSela
3I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
3Bilin ki, RAB sadık kulunu kendine ayırmıştır,Ne zaman seslensem, duyar beni.
4Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
4Öfkelenebilirsiniz, ama günah işlemeyin;İyi düşünün yatağınızda, susun. |iSela
5Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
5Doğruluk kurbanları sunun RABbe,Ona güvenin.
6Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
6‹‹Kim bize iyilik yapacak?›› diyen çok.Ya RAB, yüzünün ışığıyla bizi aydınlat!
7Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
7Öyle bir sevinç verdin ki bana,Onların bol tahıl ve yeni şaraptan aldığı sevinçten fazla.
8Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
8Esenlik içinde yatar uyurum,Çünkü yalnız sen, ya RAB,Güvenlik içinde tutarsın beni.
9I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.