1En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
1Ya RAB, düşmanlarım ne kadar çoğaldı,Hele bana karşı ayaklananlar!
2Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
2Birçoğu benim için:‹‹Tanrı katında ona kurtuluş yok!›› diyor. |iSela sanılıyor.
3Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}
3Ama sen, ya RAB, çevremde kalkansın,Onurum, başımı yukarı kaldıran sensin.
4Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
4RABbe seslenirim,Yanıtlar beni kutsal dağından. |iSela
5Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
5Yatar uyurum,Uyanır kalkarım, RAB destektir bana.
6Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
6Korkum yokÇevremi saran binlerce düşmandan.
7Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
7Ya RAB, kalk, ey Tanrım, kurtar beni!Vur bütün düşmanlarımın çenesine,Kır kötülerin dişlerini.
8Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
8Kurtuluş RAB'dedir,Halkının üzerinde olsun bereketin! |iSela
9Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.