1En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
1Güçlü olan Tanrı, RAB konuşuyor;Güneşin doğduğu yerden battığı yere kadarYeryüzünün tümüne sesleniyor.
2Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
2Güzelliğin doruğu SiyondanParıldıyor Tanrı.
3Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
3Tanrımız geliyor, sessiz kalmayacak,Önünde yanan ateş her şeyi kül ediyor,Çevresinde şiddetli bir fırtına esiyor.
4Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
4Halkını yargılamak içinYere göğe sesleniyor:
5Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
5‹‹Toplayın önüme sadık kullarımı,Kurban keserek benimle antlaşma yapanları.››
6Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.
6Gökler Onun doğruluğunu duyuruyor,Çünkü yargıç Tanrının kendisidir. |iSela
7Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
7‹‹Ey halkım, dinle de konuşayım,Ey İsrail, sana karşı tanıklık edeyim:Ben Tanrıyım, senin Tanrınım!
8Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
8Kurbanlarından ötürü seni azarlamıyorum,Yakmalık sunuların sürekli önümde.
9Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
9Ne evinden bir boğa,Ne de ağıllarından bir teke alacağım.
10For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
10Çünkü bütün orman yaratıkları,Dağlardaki bütün hayvanlar benimdir.
11Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
11Dağlardaki bütün kuşları korurum,Kırlardaki bütün yabanıl hayvanlar benimdir.
12Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
12Acıksam sana söylemezdim,Çünkü bütün dünya ve içindekiler benimdir.
13Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
13Ben boğa eti yer miyim?Ya da keçi kanı içer miyim?
14Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
14Tanrıya şükran kurbanı sun,Yüceler Yücesine adadığın adakları yerine getir.
15og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
15Sıkıntılı gününde seslen bana,Seni kurtarırım, sen de beni yüceltirsin.
16Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
16Ama Tanrı kötüye şöyle diyor:‹‹Kurallarımı ezbere okumayaYa da antlaşmamı ağzına almaya ne hakkın var?
17Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
17Çünkü yola getirilmekten nefret ediyor,Sözlerimi arkana atıyorsun.
18Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
18Hırsız görünce onunla dost oluyor,Zina edenlere ortak oluyorsun.
19Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
19Ağzını kötülük için kullanıyor,Dilini yalana koşuyorsun.
20Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
20Oturup kardeşine karşı konuşur,Annenin oğluna kara çalarsın.
21Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
21Sen bunları yaptın, ben sustum,Beni kendin gibi sandın.Seni azarlıyorum,Suçlarını gözünün önüne seriyorum.
22Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
22‹‹Dikkate alın bunu, ey Tanrıyı unutan sizler!Yoksa parçalarım sizi, kurtaran olmaz.
23Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
23Kim şükran kurbanı sunarsa beni yüceltir;Yolunu düzeltene kurtarışımı göstereceğim.››