1Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
1Ey bütün halklar, dinleyin!Kulak verin hepiniz, ey dünyada yaşayanlar,
2Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2Halk çocukları, bey çocukları,Zenginler, yoksullar!
3både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3Bilgelik dökülecek ağzımdan,Anlayış sağlayacak içimdeki düşünceler,
4Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4Kulak vereceğim özdeyişlere,Lirle yorumlayacağım bilmecemi.
5Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5Niçin korkayım kötü günlerdeNiyeti bozuk düşmanlarım çevremi sarınca?
6Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6Onlar varlıklarına güvenir,Büyük servetleriyle böbürlenirler.
7de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7Kimse kimsenin hayatının bedelini ödeyemez,Tanrıya fidye veremez.
8En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8Çünkü hayatın fidyesi büyüktür,Kimse ödemeye yeltenmemeli.
9- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9Böyle olmasa,Sonsuza dek yaşar insan,Mezar yüzü görmez.
10så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10Kuşkusuz herkes biliyor bilgelerin öldüğünü,Aptallarla budalaların yok olduğunu.Mallarını başkalarına bırakıyorlar.
11Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11Mezarları, sonsuza dek evleri,Kuşaklar boyu konutları olacak,Topraklarına kendi adlarını verseler bile. evleri, kuşaklar boyu konutları olacak››, Masoretik metin ‹‹ ‹Evlerimiz sonsuza dek kalacak› diye düşünüyorlar››.
12Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12Bütün gösterişine karşın geçicidir insan,Ölüp giden hayvanlar gibi.
13Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13Budalaların yolu,Onların sözünü onaylayanların sonu budur. |iSela
14Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.
14Sürü gibi ölüler diyarına sürülecekler,Ölüm güdecek onları.Tan ağarınca doğrular onlara egemen olacak,Cesetleri çürüyecek,Ölüler diyarı onlara konut olacak.
15Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.
15Ama Tanrı beniÖlüler diyarının pençesinden kurtaracakVe yanına alacak. |iSela
16Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.
16Korkma biri zenginleşirse,Evinin görkemi artarsa.
17Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17Çünkü ölünce hiçbir şey götüremez,Görkemi onunla mezara gitmez.
18For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18Yaşarken kendini mutlu saysa bile,Başarılı olunca övülse bile.
19Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19Atalarının kuşağına katılacak,Onlar ki asla ışık yüzü görmeyecekler.
20så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20Bütün gösterişine karşın anlayışsızdır insan,Ölüp giden hayvanlar gibi.
21Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.