¹En sang, en salme; av Korahs barn.

¹RAB büyüktür ve yalnız O övülmeye değerTanrımızın kentinde, kutsal dağında.

²Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

²Yükselir zarafetle,Bütün yeryüzünün sevinci Siyon Dağı,Safonunfş doruğu, ulu Kralın kenti.

³Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

³Tanrı onun kalelerindeSağlam kule olarak gösterdi kendini.

⁴Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

⁴Krallar toplandı,Birlikte Siyonun üzerine yürüdüler.

⁵For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

⁵Ama onu görünce şaşkına döndüler,Dehşete düşüp kaçtılar.

⁶De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

⁶Doğum sancısı tutan kadın gibi,Bir titreme aldı onları orada.

⁷Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

⁷Doğu rüzgarının parçaladığı ticaret gemileri gibiYok ettin onları.

⁸Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

⁸Her Şeye Egemen RABbin kentinde,Tanrımızın kentinde,Nasıl duyduksa, öyle gördük.Tanrı onu sonsuza dek güvenlik içinde tutacak. |iSela

⁹Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

⁹Ey Tanrı, tapınağında,Ne kadar vefalı olduğunu düşünüyoruz.

¹⁰Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

¹⁰Adın gibi, ey Tanrı, övgün deDünyanın dört bucağına varıyor.Sağ elin zafer dolu.

¹¹Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

¹¹Sevinsin Siyon Dağı,Coşsun Yahuda beldeleriSenin yargılarınla!

¹²Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

¹²Siyonun çevresini gezip dolanın,Kulelerini sayın,

¹³Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

¹³Surlarına dikkatle bakın,Kalelerini yoklayın ki,Gelecek kuşağa anlatasınız:

¹⁴Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

¹⁴Bu Tanrı sonsuza dek bizim Tanrımız olacak,Bize hep yol gösterecektir.

¹⁵For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.